HELSTØPT KONSERT MED NYE TEKSTER OG GAMMEL MUSIKK

Marthe Valle (sang og piano) og Håvard Lund (bassklarinett) har et prosjekt de kaller «Oversett», hvor de tar for seg klassikere fra populærmusikkens historie og oversetter de til nordnorsk. De låner musikk fra bl. a. Paul McCartney, Bob Dylan, Joni Mitchell, Michael Jackson og Dolly Parton. De fant fort ut at de ville invitere med seg Håkon Mjåset Johansen på trommer og nå var tiden inne for å presentere prosjektet på Jazzfest.

Salen på Nova var full (ca. 100) med et forventningsfullt publikum søndag kveld. Allerede på åpningsnummeret merket man at dette er musikere som er godt samspilt. Bassklarinetten tar elegant bassfunksjonen i trioen, og selv om besetningen er litt utenom det vanlige, er lydbilde behagelig og mangler ikke noe som helst.

Marthe Valle imponerer straks med en sikker, klokkeklar og behagelig stemme. Registeret hennes er stort og hun leker også med å gå opp i en uttrykksfull falsett. Diksjonen er god og man har ingen problemer med å få med seg tekst. I tillegg spiller hun bra og nyansert piano, selv om hun kanskje kunne brukt litt mer av pianoets register.

Da hun reiste seg fra pianokrakken og sang Dolly Parton's «Jolene» eller «Du Linn» bare med tam-tam underlag, sto tiden stille og det ble konsertens høydepunkt for meg. Nydelig!

Det å bruke gamle populærlåter som basis for å gjøre noe nytt, er ikke ukjent i jazzhistorien. En stor del av jazzrepertoaret består av gamle hits fra musikaler og filmer. Det er derfor både en gammel, men også ny god ide` å presentere noen av våre nyere  populærlåter i ny «drakt» og med ny tekst.

«Let it be» er blitt til «La det fær». «Billie Jean» til «Britt Aileen» osv. Oversettelsene er av Marthe, Håvard, Lars Bremnes og Endre Ruset. Vi som lytter kjenner på den gode gjenkjennelsesfølelsen når vi hører musikken. Samtidig opplever vi at de sterke melodiene tåler godt de nye tekstene.

En viktig person i dette prosjektet er Håvard Lund. Han er en aktiv, kreativ musiker som har gjort bassklarinetten til sitt hovedinstrument. Her bidrar han både med funksjonelle bassfigurer og mange uttrykksfulle improvisasjoner i det øvre registeret.

De har tydelig arbeidet mye med å finne rett instrumentering til de forskjellige låtene og her er mange gode løsninger. Det blir aldri kjedelig å lytte, ikke minst på grunn av trommespillet til Håkon Mjåset Johansen. Han bruker myke køller og visper, som gjør at det aldri blir balanseproblemer. Det er oppfinnsomt, rytmisk stødig, utrolig nyansert med mange overraskende klanger fra klokkespill, cymballer og tam-tammer. Tror jeg aldri har hørt noen spille så svakt på trommesett som han gjorde på «Et hus ved et hav» som egentlig er Moddi`s «House by the sea». Heldigvis fikk han slippe til med en skikkelig trommesolo som det luktet svidd av. Fantastisk oppbygning og spennende å høre på.

Det er alltid en hårfin balanse hvor mye man skal «prate» mellom låtene på en konsert. Særlig når det også er mye tekst i musikken. Etter min smak ble det litt for mye denne gangen.

Ellers vil jeg anbefale alle som får en mulighet til å oppleve denne trioen et sted i nærheten - benytt sjansen, for dette er bra!