Moon Inhabitants
Trommene fyrer flammene, kontrabassen fyller pÄ drivstoffet, blÄserne tilfÞrer oksygen, rhodes lÞfter hele skuta og avsted vi flyr fra fÞrste smell. PÄ scenen stÄr fem gode venner i knalltÞffe mÄnedrakter. Houston we have glisende, eksperimentelle rebels.
Vi blir alle invitert med pĂ„ denne reisen tilbake til mĂ„nen. Og det vet vi krever mye energi, kreativitet og samarbeid. Stolene pĂ„ Almaâs svever pĂ„ et teppe av dedikasjon og optimisme som utstrĂ„les fra scenen. Bandledere JĂžrgen Fiske og Mikkel Dahl Amundsen (dessverre i Slovenia akkurat denne fredagen) var tydelig inspirert av blant annet Atomic, Carla Bley og Ornette Coleman da de satte sammen kvintetten. Bortsett fra fĂžrste lĂ„t, en versjon av Richard Straussâ âAlso sprach Zarathustraâ (mĂ„ jo nesten bare gripe den muligheten), er musikken skrevet av Fiske og Dahl Amundsen.
Rommet er stappfullt av stĂ„ende og sittende ivrige gjester, og momentane reaksjoner fra publikum sitter neppe langt inne. Under supervikar MĂłeiĂ°ur LoftsdĂłttir sin trompetsolo hviskes det âkultâ til sidepartnere, og midt i partiet der kruttfulle trommis Fiske og burning saksofonist Ă sne Fossmark spiller sitt forrykende duoparti, ropes det âjĂŠveli bra!â fra bakerst i rommet.
Johannes Wilhelm Burns LykkÄs har en magnetisk effekt i bandet, der han limer sammen det perkussive, klanglige og utskeiende med sin kreativitet pÄ kontrabassen. PÄ rhodes for anledningen, utfyller Sondre Moshagen den melodisk unisone musikken pÄ mÄter som oppleves nytt for Þret og varmende for sjelen. Det spilles radig, fÞlsomt og eksplosivt fra alle, and the crowd goes wild.
Her er det livsglede og kjĂŠrlighet. âTenk Ă„ vĂŠre sĂ„ frigjort," lyder det fra bak min rygg etter konserten. Dette er ungdommelig voksenkraft pĂ„ sitt hippeste. Moon Inhabitants har kommet til jorden for Ă„ fortelle deg: âSlĂ„ pĂ„ bassen! Spill pĂ„ de utenomjordiske delene av settet, la fingrene fly, blĂ„s alt du har!â. Og de er ikke klare for Ă„ vende tilbake.
