Det var et meget tent publikum som ventet på at Squarepusher, alias Tom Jenkinson, skulle sette gang sitt forrykende og heftige computer/sequencer show - nå synkronisert med et up-to-date lysshow. Det er fremdeles “sterk kost” det Squarepusher serverer, med akkurat den samme intensiteten og energien som han startet sitt musikalske suksessvirke med for nesten 30 år tilbake. Det er noe industrielt, urbant og futuristisk over den hyperprogrammerte musikken til Squarepusher. Og det er han selv, på midifisert elbass, hvor han styrer forskjellige synthlyder/samples, som er det mest humanoide innslaget i musikken. Det musikalske uttrykket er på et skikkelig ADHD-nivå med tanke på intensitet, rytmikk, synthkaskader og ostinater. Faktisk var intensiteten så høy at basstrengen røk, og konserten måtte ta en kort pause for et aldri så lite strengskifte. Det er hele tiden høyt tempo og ekstrem, intens underdeling i synthkompet - og volummessig i tinnitusens grenseland, må man si.

Dagens Squarepusher virker veldig inspirert av moderne dance/technorytmer, og det går ikke an å stå ro mens man opplever Squarepusher; suggererende, psykedelisk, og freebagimproviserende på synthpatterns som den er. Likevel er det retroelementer i hans musikk, fra han snart tre tiår i computermusikkens tegn. Det lenge siden undertegnede har opplevd maken til lydmassasje. Men et finnes bare én Squarepusher, noe jublende tilskuere ga utrykk for etter hver låt

Men en ting er sikkert; man blir utvilsom litt «høy» etter en konsert med Squarepusher -  Tom Jenkinson pusher grensene!