Ernst-Wiggo Sandbakk ønsket velkommen til de forholdsvis få, men entusiastiske publikummerne og fortalte at festivalen hadde ønsket seg dette ensemblet i flere år. Det kan jeg godt forstå, for dette var spennende fra første tone.

Tenk deg Frank Zappa-inspirert musikk fremført i kammermusikkversjon. Der omtrent har du kvartetten Synesthetic 4. Lite wienervals, men ellers var de kanskje innom de fleste sjangre. Dette er skolerte og erfarne instrumentalister som har bestemt seg for å strekke det musikalske og tekniske nivået langt. Både når det gjelder instrumentbeherskelse men også samspillmessig. Det var presist, utrolig fin balanse mellom instrumentene og store rytmiske og klanglige kontraster. Rett og slett virtuost. Isteden for å spille i odde taktarter konsentrerer de seg heller i å finne ut hva man kan presse inn av finurlige rytmefigurer i en «straight» firedelstakt. Her har trommeslager Andreas Lettner en sentral rolle og spilte med naturlig autoritet og en fantastisk teknisk oversikt.

Lederen av ensemblet er klarinettisten Vincent Pongracz, som også komponerer det meste av musikken. Komposisjonene er ofte bygd opp på «groover», som stadig forandres, stoppes og startes igjen. Innsmigrende melodilinjer som ender opp i hurtige passasjer med tolvtoneaktige linjer og sprang i et halsbrekkende tempo, gjerne unisont i klarinett og elgitar. Innimellom alt dette dukker det opp «groovy» vamper som refererer til 70-tallsrock, jazz og hiphop. Da får Vincent improvisere. Han spilte spennende, virtuose soloer som kan minne om Artie Shaw eller Eddie Daniels. Utrolig artig å høre klarinetten bli brukt i denne sammenhengen. Innimellom spilte han også noen fine Debussy-aktige bakgrunner ved hjelp av sirkelpust, hurtige tremolofigurer og delay – fascinerende!

Ja, Vincent skal visst også være dadaist og rapper utsøkt på et spennende språk ingen forstår.

Gitarist Peter Rom spilte lydhørt og med en nesten klassisk teknikk på elgitaren. Hans improvisasjoner var utradisjonelle med korte fraser og elegant fingerspill. Han imponerte dessuten med utsøkt bruk av elektronikk og noen frapperende, unisone melodilinjer med klarinett og bass. Bassist Manu Mayr gjorde mye spennende og utradisjonelt på sin elbass. En fin effekt var å stryke opp og ned på strengene. Men først og fremst skapte han sammen med trommeslager Letner et lekende og spennende komp.

Synesthetic 4 avsluttet konserten med en finurlig, rytmisk låt som heter «Pickedem», som forøvrig ligger på YouTube med en herlig video.

At de spiller musikk som er svært krevende å fremføre merket vi på den intense konsentrasjonen til alle musikerne under hele konserten. Det var nesten som man kunne ønske seg litt mere løssluppenhet. Det fikk vi imidlertid på ekstranummeret, hvor komposisjonen til Vincent beskriver et tannlegebesøk. Knallj!

Vincent Pongrácz – klarinett og vokal
Peter Rom – gitar
Manuel Mayr – bass
Andreas Lettner – trommer