Et av de store kickene i forbindelse med festival er å møte artister og musikk som er totalt ukjente. Vibrafonisten og elektronikeren Pascal Schumacher (43) fra Luxemburg passer utmerka inn i den kategorien - jeg hadde verken hørt navnet eller musikken hans tidligere.

Utstyrt med en vibrafon, flere gonger, masse elektronikk og litt ymse i tillegg - blant annet et instrument jeg ikke vet hva heter, inntok Schumacher scena mutters aleine med musikk fra sine to seineste utgivelse, "Sol" og "Luna". Med sin firekøllersteknikk satte Schumacher raskt ei drømmeliknende stemning med vakre melodier, masse overtoner og et klangbilde som ba om fred på jord. Han spilte med og mot mer eller mindre ferdigprogrammerte eller spontane loops og hadde full kontroll på alle kildene.

Alt var vakkert, fascinerende og til dels meditativt. Samtidig opplevede jeg landskapene hans som new age-aktige og relativt enstonige der han ofte repeterte sine egne fraser. Kjedelig altså? Nei, men jeg kjenner jeg trives best i mer dynamiske landskap. Uansett var Pascal Schumacher et hyggelig bekjentskap som jeg mer enn gjerne vil møte igjen.

Pascal Schumacher - vibrafon, klokkespill, elektronikk