Allmenheten hadde nok ikke forventet at et band av Ghost-Notes kaliber skulle gå på så presis som 15 minutter etter konsertstart. Det verdenskjente bandet blir introdusert av arrangør Malin Dahl Ødegård. Hun videreformidlet at deres eneste ønske var at vi måtte "Shake some ass", som betyr "riste på hodet og pådra seg Whiplash" på norsk, det var i hvert fall det vi gikk for.

I det Ghost-Note toget tøffer av gårde kan man høre seige bass licks og blod-tight blås helt nede i Daglihallen. På samme måte som tradisjonell norsk ku-lokking, fulgte folk lyden av jazzfest` mest funky band opp til storsalen for å møte resten av flokken. Nå skal vi endelig få svar på det vi alle har lurt på: har MonoNeon fortsatt den samme sokken på bassen? Svaret er ja, men ingen kan vel ønske seg noe annet enn litt møkkete bass i denne sammenhengen.

De avslutter første låt og jubelen står i taket. Trommeslager og frontmann Robert «Sput» Searight tar mikrofonen for å si noen velvalgte ord. Det er helt knyst i salen når han snakker, og det kan virke som publikum er langt mer nervøse en artistene. Vi er rett og slett blitt stummet av bandets uimotståelige kulhet. Heldigvis løsner dette etter kort tid.

Ingen kan stå i ro når Ghost-Note spiller. Det danses, og de som ikke danser måper av fascinasjon, for aldri før har vi hørt en strammere blåserrekke eller en mer funky gitar. Til alles glede er det en egen perkusjonist som fyrer løs på congas, og keyboardisten spicer ting opp med soloer av syre. Det låter rett og slett helt smør! Alles hjerter smeltet litt i det hele bandet synger med på «god damn, hot damn» og saksofonisten tar ut en fløyte fra ermet for å krydre det hele med en klype jazz-flute.

Dette var rett og slett altfor bra. En skal lete lenge for å finne et band som får publikum til å danse som Ghost-Note gjør. Det er forbi min kompetanse å beskrive graden av funk det bandet her serverte, det må rett og slett oppleves. For en fest!

Robert Searight - trommer
MonoNeon - bass
Dominique Xavier Taplin - keyboard
Peter Knudsen - gitar
Jonathan Mones - sax, fløyte
Danny Wytabis - trombone
Devin Way - trommer, perkusjon