Det ble hentet frem flere stoler, for det var mange som tok turen til Dokkhuset for å høre på bestillingsverket til Eirik Havnes og Lars Ove Fossheim dagen etter 17. mai. På bakveggen på scenen ble det projektert en stor rund lys-sirkel hvor det etter hvert skulle komme spennende video- og grafikkbilder som ga oss mange fine assosiasjoner mot sol, celle, jordklode, etc. Det er dyktige Ingrid Skanke Høsøien som er lysdesigner.

Scenen blir knallrød, nesten som et faresignal og musikerne entrer scenen. Vi hører svake elektroniske lyder sive ut av høyttalerne.  Musikerne vender blikket ned, skrur på knapper og stirrer på sine bokser av elektronikk. Det kan dessverre være veldig kjedelig å se på, men lydene som blir skapt er spennende. Lars Ove spiller gitar, Heida Karine Johannesdottir Mobeck tuba og Martin Langlie trommesett, men det meste av det de spiller på sine instrumenter blir bearbeidet elektronisk til det ugjenkjennelige. Lydene utvikler seg og blandes med forskjellige etterklanger. Dette er et godt eksempel på hva som kan skje når ferdigutdannede musikkteknologi-studenter samarbeider med bl.a.  jazzmusikere. Lydproduksjonen er super og lydnivået er behagelig, noe det for øvrig var under hele konserten.

Plutselig dukket stemmen til Eirik Havnes opp og det skulle vise seg at det var han som skulle få det meste av oppmerksomheten i resten av bestillingsverket. Han hadde lært seg all tekst utenat og henvendte seg direkte til publikum. Imponerende! Det kan minne litt om standup, men det var mer sofistikert og gjennomtenkt. Det meste var også på rim. Tenk deg en blanding av Jostein Gaarder, Arne Næss og Are Kalvø – der omtrent har du Eirik.

Han overøste oss med spørsmål og spennende fakta om natur, tid, sopp, bakterier, mennesker, ja, kanskje vi skal ta med aper også! Teksten ble fremført med innlevelse og klar diksjon på nydelig sunnmørsdialekt. Tonefallet kunne kanskje bli litt statisk, men etter hvert når han tok noen korte pauser i teksten og slapp de elektroniske lydene til, fungerte det bedre.

Teksten kom i bolker og mellom dem fikk musikerne slippe til. Trommeslager Martin startet en groove og det ga musikken en etterlengtet fremdrift. Det virket som musikerne hadde spilt seg varme nå og i neste tekstblokk lyttet de mer på rytmikken i teksten og hengte seg på. Nå kom det noen fine sekvenser og musikken bygde seg opp til et voldsomt klimaks, der Erik nesten måtte rope for å komme igjennom.

Deretter roet det seg ned igjen og den musikalske stemningen kunne minne litt om begynnelsen.

Det var vanskelig å få med seg noe tematikk i musikken. Både gitar, keyboard (Eirik spilte også keyboard) og tuba spilte noen korte fraser som kunne minne om noe tematikk, men ellers virket det som om det var mye improvisasjon og tilfeldigheter. Etter hvert ble det uforutsigbare litt forutsigbart. Musikerne var nesten for forsiktige og man savnet noen kontraster og overraskelser. Det tror jeg imidlertid disse dyktige utøverne fint klarer å få til på neste fremføring av bestillingsverket, som jeg vil gi mer enn godkjent på.

Vi må ikke glemme å nevne den spennende og elegante lysdesignen til Ingrid Høsøien. Det virket som hun brukte primærfargene for å få frem det naturlige, men innimellom mikset hun fint fargene og forsterket teksten. For eksempel da hun brukte gult og litt røyk som effektivt ga en akopalyktisk stemning, samtidig med at Eirik ropende repeterte spørsmålet «E det rart det e krig i verden»?

Merket meg ellers at det var et ungt, entusiastisk publikum til stede og på slutten av konserten var det faktisk tilløp til rene «17. mai-stemning» -18. mai på Dokkhuset.

Lars Ove Fossheim - gitar og elektronikk
Eirik Havnes - tekst og elektronikk
Heida Karine Johannesdottir Mobeck - tuba og elektronikk
Martin Langlie - trommer, trommemaskiner, synther og elektronikk