MONA KROGSTAD QUARTET - DIGS

Skrevet av
Helge Førde
Foto
Arne Hauge

SPENNENDE NY KVARTETT PÅ ÅPNINGSDAGEN AV JAZZFEST

Det var nesten litt «høytidelig» å få være med på Mona Krogstad Quartet sin debutkonsert på Digs i går kveld. Konserten var flyttet fra cafeen til et større bakrom, noe som fungerte godt. God (korona)plass, god lyd og fin scene.

De tre første låtene; «Umbria», Lullaby» og «Cleopatra» var alle komponert av Mona. Komposisjonene hennes bygger gjerne på korte melodiske fraser som repeteres eller utvikles. Harmonisk og rytmisk er de mere tradisjonelle og gjenkjennelige, noe som gjør at det er både oversiktlig og spennende å lytte til.

Det kunne virke som både hun og resten av kvartetten var litt hemmet av stundens alvor på de første låtene. Det forløste seg imidlertid på komposisjonen «Sailorman where did you go» som hun har tilegnet sin far som kom til Trondheim som båtflyktning fra Vietnam i 1979. Denne komposisjonen var løsere i formen og det utløste mye fint og kreativt spill  både hos solisten og kompet. Det er spennende å lytte til Monas saksofonspill. Hun spiller oppfinnsomt og har en fin og fyldig tone. Hun leker seg også med å overblåse og bruke dissonanser. På komposisjonen «Ballade» spilte hun forresten en nydelig fri intro, som ble høydepunktet på konserten for meg. Praktfullt!

Pianisten Joakim Rainer Petersen kompet fint og lydhørt hele konserten. I tillegg spilte han mange fine soloer. Instrumentet han hadde fått til disposisjon var kanskje ikke av de beste. Det låt litt «grumsete» der jeg satt. Bassen låt imidlertid helt supert. Noe det ofte gjør når Bjørn Marius Hegge spiller. Han spiller med mye kreativitet og med en egen «drive». Spesielt vil jeg fremheve hans intro-solo på «Sailorman where did you go».

De siste årene har nivået på trommeslagere i alle sjangere utviklet seg voldsomt. Veslemøy Narvesen er en av disse. Det er en fryd å både høre og se henne spille. Hun har en fantastisk teknikk og kreativitet. Det formelig koker av rytmiske variasjoner og overraskelser. Spesielt vil jeg fremheve hennes vispeteknikk – rett og slett nydelig.

Mona Krogstad kan være stolt over debutkonserten til kvartetten sin og det skal bli spennende å følge de fremover.