Vokalist Elin Hellerud Åsbakk og hennes fire medmusikanter tar den Nordnorske visetradisjonen inn i jazzens og improvisasjonens lekende verden. På Trykkeriets black box-konsept får tilhørerne et konsentrert fokus der all oppmerksomhet rettes mot musikken og det som skjer på scenen. Åsbakk er en lovende leverandør av både lyrikk og komposisjoner i denne settingen, alt hentet fra hennes Nordnorske univers, inspirert av regionens natur og særegne menneskeligkulturelle lynne. Musikkonseptet blir dog aldri nostalgisk og selvbeskuende, men beskriver på en kunstnerisk lavmælt måte det nordlige kosmos i et slags dagsaktuelt perspektiv. På mer enn en måte framtrer også Åsbakk som en slags Nordnorsk variant av en ung og beskjeden Joni Mitchell, som f.eks i hennes låt «Drømmeland»(Joni Mitchell hadde vel også en lignende låt, Dreamland, på sitt repertoar). Musikerne på sin side «kler på» Åsbakks ord og svale melodiske linjer lojalt og musikalsk diskret, uten å skygge for henne som vokalist og frontfigur - alltid smakfullt og kortfattet, med balanserte, stemningsmettede improvisasjoner. Det er hevet over tvil at Åsbakk har noe å melde, både poetisk og musikalsk slik hun og bandet på inderlig vis formidler den Nordnorske ånden anno 2021. Bandets konsept er utpreget «low key» og følsomt vart. Villskap og heftighet er vel også noe mange forbinder med Nord Norge, uten at vi fikk belyst den siden av kulturen nordpå under dagens konsert, men her har Åsbakk & CO antagelig tatt et bevisst valg, i så måte. Det var i hvert fall veldig behagelig å ta del i dagens Nordnorske kulturånd slik vi fikk servert den denne lørdags ettermiddagen på Trykkeriet.