Lokalet Jazzfestivalen har fått tildelt på Scandic Nidelven oste ikke akkurat av intimitet og atmosfære. Men intimt og god atmosfære ble det allikevel denne søndags ettermiddagen. Først og fremst på grunn av måten Bodil Niska og hennes medmusikanter formidlet musikk på. Det oste nærmest jazzhistorie ut av den behagelige klangen i tenorsaksen hennes. Man hørte litt Stan Getz, Lester Young, Coleman Hawkins men det er altså Bodil Niska som spiller og det gjør hun med stor stilforståelse og respekt for sine forbilder. Spesielt i balladene imponerte hun. De gamle standarlåtene ble presentert på en utsøkt måte med lekende og stemningsfulle improvisasjoner. Formmessig ble det litt stillestående. Hun kunne gjerne gjøre mere av det hun gjorde på «I fall in love to easely»; startet spontant helt alene, og deretter se hva som skjer. Men først og fremst var dette en oppvisning i formidling av mainstream-jazz på høyt nivå. Superkomp hadde hun også; Magne Arnesen – piano, Bjørn Alterhaug – bass, Truls Rønning – trommer.

Et stappfullt lokale av lydhørt publikum applauderte velvillig!