Mange bekker små gjør en stor å, og fredag ettermiddag ble Dokkhuset fylt av nettopp summen av mange små bidrag da Många Bäckar Små gikk opp på scenen.

Det ni-personer store ensemblet inntok den intime baren på Dokkhuset til en konsert med Nidelva glitrende i bakgrunnen. Det var knapt om plass, og en av gitaristene hadde fått plass i sofaen ved siden av scenen. Tett pakket sammen der fremme var de et vakkert syn: alle kledd i ulike blånyanser som gikk i ett med elva utenfor. Bandet er satt sammen av elever ved Birka folkehøgskole, og stilte med en imponerende besetning bestående av vokal, saksofon, bassklarinett, to gitarer, piano, el-piano, kontrabass og trommesett. Birka har blitt et fast innslag under Jazzfest og er et samarbeid vi håper fortsetter i mange år fremover.

Som navnet antyder, handlet konserten om summen av mange små bevegelser: korte motiver, skiftende initiativ og musikere som lyttet seg fram til en felles strøm. Når mange bidrar med litt, kan det skape store inntrykk. Ensemblet traff særlig sterkt i konsertenes høydepunkter, der energien smittet direkte over på publikum. Det merket man også på applausen, som var både lang og entusiastisk etter låtene og solistinnslagene.

Musikken var like varm som solen utenfor. Atmosfæriske landskap og velbalanserte orkestreringer fikk gåsehuden til å løfte seg flere ganger gjennom konserten. Det oppsto mange fine øyeblikk, både i det kollektive samspillet og i de individuelle bidragene. Musikken virket grundig bearbeidet og samspilt, men samtidig kunne man se hvordan musikerne fortsatt lot seg overraske av hverandres impulser underveis. Låtene vi fikk høre var skrevet av ulike medlemmer i ensemblet, og et gjennomgående tema var sterke melodier, tidvis med popaktig preg uten at ensemblet mistet jazzorkesterfølelsen. Komposisjonene, både de instrumentale og de med tekst, var gjennomførte og arrangerte, og ga rom for at alle musikerne fikk bidra med sitt eget uttrykk. Særlig samspillet mellom bassklarinett og sopransaksofon ga konserten et tydelig og deilig jazzorkesterpreg. 

På den siste låten kunne man merke et kollektivt vemod blant musikerne. Etter konserten fikk jeg høre at dette var den siste offentlige konserten på turneen deres. Det går også mot slutten av folkehøgskoleåret, og samspillet bar preg av en gruppe som virkelig har vokst tett gjennom prosessen. Det oste av samhold. Takk for en fin konsert.