Konferanse: Kulturell beredskap

8. mai 2025 - 80 år siden frigjøringsdagen
Skrevet av
Jens Storli
Foto
Gerd Stiberg
Torsdag 8. mai fylte vi Olavshallen Lille Sal med sterke fortellinger, engasjerende prosjekter og inspirerende mennesker, da Jazzfest og NTNU Musikk inviterte til konferansen Kulturell beredskap – 80 år etter frigjøringsdagen i 1945.
Gjennom hele dagen utforsket vi hvordan musikk og kultur spiller en avgjørende rolle i samfunnets motstandskraft og menneskers psykiske helse, tilhørighet og fellesskap – i møte med kriser og uro. 

 

Innledning: Fellesskap, folkehelse og beredskap gjennom musikk

Nora Kulset, instituttleder, NTNU Musikk

Kulset åpnet konferansen med å sette begrepet kulturell beredskap inn i et historisk og samfunnsaktuelt perspektiv. Hun fremhevet musikkens kraft til å skape fellesskap, håp og tilhørighet – verdier som blir spesielt viktige i krisetid.

  • Musikk virker samlende og gir trygghet.
  • Den styrker følelsen av å ikke være alene.
  • Eksempler: musikk etter Utøya-terroren, under 2. verdenskrig, under koronapandemien eller i en begravelse. 

Kulset minnet om at kunst og kultur ofte knebles først når autoritære krefter ønsker kontroll, nettopp fordi de har kraft til å mobilisere og forene mennesker.

 

Kunstfag i skolen som beredskap: Historier fra Kulturdag

Solveig Rivenes Lone, ph.d.-stipendiat NTNU Musikk
Ingrid Fostad, ph.d.-stipendiat Trondheim kulturskole / NTNU

Gjennom det svært vellykkede samarbeidsprosjektet Kulturdag får elever ukentlig opplæring i ulike kunstneriske uttrykk som musikk, sirkus, band, sjakk og kunst og håndverk.

  • Prosjektet involverer samarbeid mellom kulturskole og grunnskole.
  • Elever får reell medvirkning og mulighet til å være skapende.
  • Fremmer respekt for ulikhet, kreativitet og beredskap i møte med en uforutsigbar verden.

Gjennom sin forskning har de med en tverrfaglig tilnærming dokumentert samfunnsmessige effekter rundt prosjektet. 

Elever fra Dalgård skole presenterte egne prosjekter med imponerende elevbidrag.

 

Jazzlinjas arbeid med studenters robusthet gjennom utdanninga. Unge musikere som kulturell beredskap

Kirsti Huke, førsteamanuensis, og Oscar Grönberg, universitetslektor, NTNU Musikk

De to foredragsholderne snakket om hvordan jazzlinja ved NTNU arbeider med å utvikle studentenes robusthet og fellesskapsfølelse.

  • Viktige arenaer: ensemblearbeid, «svartsekkdag», jamkarusell, prøvespill og studentdrevne initiativ.
  • Hovedfokus: prosess og samspill.
  • Studentene lærer å lytte, tilpasse seg og bidra – ferdigheter sentrale i beredskap.

OSCAR GRØNBERG/KJERSTI HUKE – om kulturell beredskap

 

Fellesskapende musikkaktivitet i Vår Frue – Åpen kirke

Knut Størdal, kulturleder og musiker, Kirkens Bymisjon / NTNU Musikk

Størdal fortalte om musikkens rolle i Vår Frue kirke, som en arena for fellesskap på tvers av forskjeller.

  • Åpen mikrofon siden 2004.
  • Konseptet «Det gylne kvarter» – utekonserter på kirkebakken under pandemien.
  • Konserter på lørdag, «Liv Laga» gudstjeneste hver dag og en rekke andre prosjekter
  • Aktivitetene bidrar til øyeblikk av lys og samhold, særlig i rusmiljøer og for mennesker i utenforskap. Alle har et behov for et sted å komme til. 

 

Musikk som beredskap mot utenforskap: PUNK – Praktisk Ung Kunst

Jonas Hågensen, Trondheim kommune,
Egil Reistadbakk, universitetslektor NTNU,
Mina Stokdal og Hans Ystanes, masterstudenter NTNU

PUNK er et samarbeid mellom NTNU, lærerskolen og Trondheim kommunes utekontakt. Prosjektet bruker musikk for å forebygge utenforskap blant unge.

  • Gir ungdom mulighet til å uttrykke seg, skape, og delta i positive fellesskap.
  • Et alternativ til marginaliserende miljøer. De som faller utenfor er utsatt for å bli med i miljø de ikke bør være en del av..

 

Dance-Musicking & Community

Ronald Kibirige, førsteamanuensis NTNU

Innlegget utforsket kroppens rolle i fellesskapsbygging gjennom dans og musikk. Kibirige løftet frem dans som en naturlig måte å samhandle, lytte og skape mening sammen – særlig i flerkulturelle sammenhenger.

 

Musikk og kultur sin rolle i Forsvarets arbeid i Norge

Camilla Aicher, korpssjef, Luftforsvarets musikkorps

Aicher belyste hvordan musikk og kultur er integrerte deler av Forsvarets virksomhet. Musikk brukes både i seremoniell sammenheng og som virkemiddel for å styrke samhold og moral.

 

De nasjonale musikkmuseenes arbeid med beredskap og kulturarv

Arnfinn Stendahl Rokne, museumsdirektør, Ringve og Rockheim

Rokne tok for seg kulturarvens rolle i krig og konflikt.

  • Kulturminner kan misbrukes, men også brukes til å bygge fellesskap.
  • UNESCOs Haag-konvensjon 1954 om vern av kulturarv i krig.
  • Museene har ansvar for å forvalte og formidle både fysisk og immateriell kulturarv i og fra krisetid.

 

Kulturdeltakelse og folkehelse

Marit Stranden, leder, Nasjonalt senter for kultur, helse og omsorg

Stranden presenterte forskning som dokumenterer sammenhengen mellom kulturdeltakelse og helse.

  • Kulturaktiviteter styrker psykisk helse, tilhørighet og identitet.
    • Gi mening og håp
    • Demokratiske verdier
    • Godt opplyst befolkning gjør gode valg...
    • Opprettholde mental helse og kampmoral
  • Opprettholde arenaer i krisetid for kultur og idrett så mye som mulig er derfor svært viktig
  • Helsefremmende tiltak bør inkludere kultur som innsatsfaktor.
  • HUNT- og UNG-HUNT-undersøkelsene viser tydelige sammenhenger mellom sosialt aktive ungdommer og bedre helse.

 

Paneldiskusjon og avslutning

Konferansen ble avsluttet med en felles diskusjon, der innspill fra salen berørte behovet for mer forskning, tverrfaglig samarbeid og systematisk inkludering av kultur i beredskapsarbeid.

Last concert