Antonio Lizana Quintet

ENDELIG KOM DET ILDFULL FLAMENCO PÅ JAZZFEST
Skrevet av
Helge Førde
Foto
Arne Hauge

Antonio Lizana Quintet ga oss skikkelig original flamencojazz på Dokkhuset torsdag. Han hadde med seg en samspilt kvintett hvor danseren El Mawi nesten stjal showet med sin elegante flamencodans. Dansen står sentralt i flamencoen og El Mawi danset, klappet og spilte på kastanjetter så det nærmest luktet svidd fra scenen. Ja han løftet hele gruppen til himmels med sin framtoning og elegante bevegelser. 

Men nå skal vi heller ikke glemme dyktige Antonio Lizana, for en flamencosanger, for en kraft, høyde og innlevelse på hver eneste melodi. Antonio har gått i lære hos flamencomusikere i Cadiz området og deretter modernisert det musikalske uttrykke ved å tilføre musikken jazz-harmonikk og åpnet opp for improvisasjon. Dette er ikke noe nytt, Miles Davis spilte inn inn «The Maids of Cadiz» arrangert av Gil Evens, allerede i 1957. 

Arrangementene til kvintetten var både spennende og kontrastfylte og tok godt vare på musikkens egenart. Personlig syntest jeg at Antonio mistet litt av kraften og originaliteten i uttrykket når han overførte musikken til sin saksofon. 

Da gjorde pianisten Daniel Garcia, et bedre inntrykk med sitt nyansert og nesten klassiske uttrykk. Hans solo på rolige og dramatiske «Amar» var nydelig. Denne komposisjonen og flere andre ga meg forresten assosiasjoner til Chick Coreas syttitalls-album, «My Spanish Heart». Verdt å nevne var også noen virtuose soloer fra el-bassist Arin Keshishi. Han samarbeidet godt med trommeslager Shayan Fathi, som hadde supplert trommesettet sitt med en Darbuka-tromme. Det tilførte musikken en riktig og fin farge. 

Det var fullt hus på Dokkhuset med et lyttende og entusiastisk publikum. Det skyldes ikke minst at man i Trondheim i over 20 år har hatt en aktiv flamencoforening. De rekrutterer både unge og gamle til å lære seg å danse flamenco. Etterhvert som musikerne spilt seg varme steg stemningen i lokalet og kvintetten måtte spille flere ekstranummer. 

En stor takk til jazzfestivalen som som gjør det mulig for oss å lytte til dyktige folkemusikere som går nye veier. 

PS: Alle flamencoutøvere må lære seg den rytmiske og elegante klappe-teknikken som følger musikken. Musikerne på scenen gjorde dette så bra at da jeg entusiastisk applauderte («slamret» med hendene) for å få et ekstranummer skjønte jeg plutselig at jeg kanskje må melde meg på et flamencokurs!