Fredag kl 16:00 var det dags for konsert med Lada Obradovic fra Kroatia og David Tixier fra Frankrike, begge nå bosatt i Frankrike. Duoen har spilt konserter sammen siden 2016 på flere store jazzscener rundt om i Europa, og besøker Norge for første gang. Det var odd å gå inn i Dokkhusets mørkbelagte konsertsal med strålende vær ute, men det tok ikke lang tid før man var totalt oppslukt av hippe beats, samples og flere synth-patches oppå hverandre.

Til første låt setter pianist Tixier på et lydklipp tatt opp ved en motorvei, før et 5-tåttendedelsriff i synthbass kommer inn. Trommeslager Obradovic starter motoren, og sammen driver de frem fengende og dansbare riff. Ordet “motorisert” blir plutselig noe jeg assosierer med både musikerne og musikken, både ved å se på hvor avslappet de ser ut når de spiller selv på det raskeste, hvor bredt de smiler til hverandre før de gjør et hyppig hopp fra en taktart til en annen, og hvordan musikken ruller videre, som en bil på en motorvei, og og publikum henger med. Musikken er ikke mekanisk av den grunn, heller motsatt. Duoen er kjappe i reaksjonen, og komplimenterer hverandres lyder på millisekunder.

Komposisjonene har de jobbet frem både sammen og hver for seg, og de vektlegger spesielt at hver låt har et veldig tydelig budskap. De fleste låtene tar i bruk forhåndsinnspilte samples som underbygger historien, og låtene handler om alt fra politisk bevisstgjørelse til ekstremvær. Tixier spiller med sømløse overganger mellom elektronikk og flygel, mens Obradovic spiller med både trommesett, trommepad med fyldige basstoner og klokkespill. Supertøft!