Onsdag kveld tok NTNU Jazzensemble, med studenter fra Jazzlinja, for seg den danske “trønderen” Maria Kannegaards musikk på Dokkhuset, og det under ledelse av en annen trønder, Steinkjerbygg, musiker og Buddy-prisvinner Erik Hegdal. 

Konserten baserte seg på en rearrangering av en live-plate med Kannegaards musikk, spilt inn i Oslo for over 20 år tilbake. 

Kannegaard er unik som musiker og komponist, noe som i stor grad skyldes hennes psykiske historikk og skjebne som sådan. Dette  setter utvilsom et bestemt, personlig preg på Kannegaards musikalske uttrykk. De samme årsakene - uten sammenligning for øvrig - preget f.eks også legenden Thelonius Monk sitt virke som komponist og musiker. 

Det indre liv speiles i Kannegaards musikk, som i utgangspunktet er ganske ukomplisert, liketil, åpen og delvis freebag-orientert. Likevel tar hennes musikk uventede veier mtp. form og stemning - og  ikke minst; hennes smått underfundige låt-titler. Det store Jazzensemblet er en utrolig bred palett som får fram både flere- og nye farger og nyanser i Kannegaards portefølje -  det sett og hørt i kontrast til de mer minimalistiske formatene hun brukte på den tiden hun hun drev å etablerte seg i det norske jazzmiljøet. Kannegaards lyriske egenart har preg av levd liv, med hennes personlige emosjonelle vinkel og eksistensielle perspektiv. Komposisjonene og temaene sammen med Hegdal arrangementsmessige grep, gir også de unge musikkstudentene de nødvendige strukturelle bærebjelkene de trenger for å skape nye spennende jazzopplevelser, noe publikum også begeistret ga uttrykk for etter hvert musikalske nummer. Det var imponerende hele fire ulike, og alternerende pianotrioer i “swing” under gårdsdagens konsert. Og om dagens jazzstudenter sitt musikalske nivå er det bare å si at det er noe man virkelig kan få en tanke høydeskrekk av!

Det var en sann fryd og meget givende å bli invitert inn i Kannegaards originale og retrospektive univers.