Marius Neset er en saksofonist i ypperste verdensklasse og fortalte oss det klart og tydelig med nok en kanonkonsert i Trondheim.

Det er 20 år siden Marius Neset (40) debuterte på Jazzfest i Trondheim. Talentet var ganske så sikkert åpenbart også allerede den gang, men den utviklinga han har hatt frem til nå kunne vel neppe noen ha sett eller hørt for seg. Per 2025 er nemlig Neset, opprinnelig fra Os ved Bergen, men nå bosatt i Oslo etter mange år som student og seinere virkende i København, en saksofonist i ypperste verdensklasse. Verken mer eller mindre. For noen år siden plukka verdens mest velrennomerte jazzmagasin, amerikanske DownBeat, ut 25 talent på verdensbasis som de trodde ville være med å prege jazzen i åra som skulle komme. Neset var en av dem og jeg er helt enig. Jeg blei absolutt ikke svekka i trua etter dette møtet ved Nidelvens bredd.

Cabaret

Neset, som vi også har opplevd sammen med supergruppa til Arild Andersen de seineste åra, ga nylig ut det flotte visittkoret "Cabaret". Der omgir han seg med den irsk-engelske elbassisten Conor Chaplin, den norsk/svenske/danske trommeslageren Anton Eger, den engelske tangentøren Elliot Galvin og den svenske pianisten Magnus Hjorth. Sistnevnte hadde meldt sjukdomsforfall, men du verden som de fire gjenværende fiksa utfordringene det førte til.

Lista lagt høyt

Neset har vært, og er for så vidt fortsatt kjent for å legge lista skyhøyt både for seg sjøl som instrumentalist og komponist. Musikken på "Cabaret" er så avgjort ikke noe unntak. Den er melodisk vakker og spennende, men usedvanlig intrikat både harmonisk og ikke minst rytmisk. Det håndplukka laget til Neset hadde sjølsagt ikke noen problemer med å løse det som blei lagt foran de og ikke minst Galvin, som måtte løse jobben til to tangentister, imponerte kraftig med sin voldsomme oversikt og evne til å variere mellom det akustiske flygelet og sine elektriske tangentfjøler.

Siamesiske tvillinger

Neset og Eger går tilbake til studietida i København. De har utvikla en musikalsk forståelse som grenser til det telepatiske - de utfordrer og utfyller hverandre nesten som siamesiske tvillinger. Vi har med to lekende kraftverk å gjøre som savner sitt sidestykke på jazzhimmelen - uansett hvor vi leiter. Magisk - intet mindre!

Abrupte slutter

Jeg vet ikke om det er noe som heter abrupte slutter på norsk, men det oppleves likevel slik på noen av låtene til Neset. De har fått en helt spesiell måte å si farvel til oss på, men Neset og felagane hans greier uansett å slutte på likt. Veldig mye av låtmaterialet foregår i et høyt tempo, men det er ikke for å imponere: se hvor flink jeg er, liksom. Det er mat og innhold i hver eneste frase, noe publikum så avgjort oppfatter. Trampeklapp etter 40 minutter er ikke akkurat hverdagskost på en jazzkonsert.

Men Neset & Co har definitivt evnen til å ta´n ned også. I sin hyllest til sin kone, "Song For Maja" og bryllupsmarsjen, "Wedding in Geiranger" - vi snakker om Nesets eget bryllup, ikke Netflix-varianten - viser han oss sin følsomme og ettertenskomme side som har fått stadig større plass de seineste åra.

Conor Chaplin grooover noe vederstyggelig, Anton Eger, i kortbukse og knestrømper er et kreativt kraftverk, Elliot Galvin er en virtuos klangmester og lyriker og Marius Neset er en helt spesiell saksofonist, musiker og komponist som vil være med å prege jazzverdenen i tiår fremover.

Sjølsagt er det fortsatt et stykke igjen til han tangerer Erik Just Olsen som Os´ største sønn, men han er på vei. Han er det. Dessuten skal han nok en gang ha kred for at han sparte oss for "Nystemten". Marius Neset har mer enn nok å by på uten den - anno 2025 er han nemlig i mine ører en av verdens beste og mest originale saksofonister. Holder ei stund det!