«Bedrock» var tittelen på Trondheim Voices verk under årets Jazzfest på Rosendal scene. Da er det kanskje naturlig at innholdet også speiler et eller annet grunnleggende og basalt når stemme, musikk, poesi, lyder, synthesizer, effekter og scenekunst sammen skal forme et budskap gestaltet av en gruppe bestående av åtte dyktige vokalister.

Her etableres et rom, en verden, og en minimalistisk, mystisk atmosfære - et scenario der alt utspiller seg. Er det «Bedrock» - altså selve grunnfjellet, i menneskets tilværelse og dets eksistensialisme som skildres? Her er vel også hver enkelt publikummers opplevelse og tolkning det legges opp til, og ikke overtydelig framføring uten rom for subjektive oppfatninger.

Estetikken rent visuelt kan virke en smule dystopisk, men musikken og alle dens vakre klanger og stemninger indikerer derimot noe mer optimistisk og menneskevarmt i usikkerhetens og futurismens hemmelighetsfulle perspektiv. Lydkjøring og lydkulisser/design må også berømmes for sin kvalitet og treffende estetikk, og bidrar til å gi forestillingen mer enn bare én ekstra dimensjon.

Det er bare å konstatere at dette kunstverket står fjellstøtt! Så originalt og nyskapende som «Bedrock» er, vil jeg hevde at dette er god norsk eksportvare - og interessant for mange internasjonale kunst- og musikkscener verden over.