«Det verbale språkets utilstrekkelighet»

DIGS café var fullt av nysgjerrige tilhørere til John Pål Inderberg og Bjørn Alterhaugs diskusjon rundt begrepet improvisasjon. I rommet var det Både jazzlinjestudenter, gamle travere i feltet og mange andre. Det ble en spennende samtale, og mye av det skyldes at Inderberg og Alterhaug er uenige om bruken av improvisasjonsbegrepet, der Alterhaug gjør et godt poeng av begrepets historie og etymologi (imoprovisasjon f. gresk - ikke før sett), og trekker frem at det har en tverrfaglig appell, i tillegg til begrepets opphav med imitasjon og herming som kjerneelementer. Inderberg derimot mener begrepet er intetsigende: begrepet har blitt så stort og skal innefatte så mye innhold at det har mistet sin betydning og dermed ikke er et godt ord for akten jazzmusikere holder på med, der et bedre ord kanskje er Sanntidsgenererende musikere. Dette har de vært uenige om i bortimot en mannsalder, så det er ikke noen overraskelse at de heller ikke ble enige nå, men de fikk i hvert fall satt i gang mange spennende tanker rundt både improvisasjonsakten og begrepet. Blant annet hadde John Pål med seg noen hjelpeeffekter, en realbook og en ordbok, som jeg antar skulle illustrere at selv om nesten all tradisjonsmusikken i jazz finnes nedskrevet, så er det å skulle lære seg jazz fra realbook sammenlignbart med å lære å snakke fra en ordbok, skjønt han ikke brukte så mye tid på den sammenligningen. De trakk også frem en felles referanse som jeg synes er så overførbar til jazzmusikkens samspill og interaksjon at det må inkluderes her:

«jeg vet ikke hva jeg har sagt før du har svart, og du vet ikke hva du har sagt før jeg har svart» (J. Aspelund)

Som konklusjon kan man i alle fall si en ting: Det verbale språket er ikke tilstrekkelig, for om det hadde vært det så hadde vi nok neppe hatt denne begreps-diskusjonen. Alterhaug og Inderberg avsluttet med å spille en låt sammen: «Oblivion» (Astor Piazolla), og Inderberg som hevdet å knapt ha hørt en tango i hele sitt liv oppfordret til å tenke på hvordan det kanskje kan være umoralsk for en kar fra Mo i Rana og en fra Steinkjer å spille argentinsk tango.