TRIOEN «I LIKE TO SLEEP» MED «POWERJAZZ» PÅ ISAK 

En sympatisk gjeng unge musikere entret scenen på ISAK tidlig på lørdagskvelden. Det var godt med publikum. Lokalet har godt utbygd lyd- og lys-anlegg, scenen er romslig og tåler litt «trøkk». Bandet har eksistert noen år og det merker man godt på samspillet allerede i åpningsnummeret. Rytmisk presist, stort dynamisk spenn – et lite blikk og PANG! skifter de tempo og groove. Det er skjer mye og det er spennende å lytte til.

Besetningen er utradisjonell, men den funker. Amund Storløkken Åse på vibrafon, Nicolas Leirtrø på barytongitar og Øyvind Leite på trommesett. Det må være moro å spille trommer i et sånt band, for her får man «god plass» og kan få vist frem hvor fantastisk et stort moderne trommesett kan låte. Øyvind behersker det meste og har en slepen fin teknikk. Det groover tungt og godt. Jaggu må han være i god fysisk form også, for dette er på grensen til sport!

Den spesielle barytongitaren til Nicolas er et scoop for en liten trio. Han kan spille heftige bassfigurer, sample de og plutselig står han fritt til å spille gitar oppå det. I tillegg har han en «haug» med elektronikk liggende på gulvet og det var utrolig mange merkelige lyder som plutselig dukket opp. Spesielt spennende var det når han leker med «støy» og bue på strengene. De var forresten flinke til å advare oss mot lydstyrken, men den var helt ok, tja... det ble kanskje litt heftig mot slutten når de ga full gass. Tror ikke de skal booke jobb på Palmehaven!

Det er nesten litt rart at en vibrafon kan trenge igjennom et slikt lydbilde, men det gjorde den. Selv på de heftigste partiene. Det er bra, for Amund er et unikum på dette instrumentet. Teknikken er fantastisk og han tryller frem de utroligste lyder ved å bruke varierte slagvarianter, til og med en bass-bue brukte han på tangentene.

De spilte musikk fra sine to album «Bedmonster» (2017) og «Daymare» (2020). Det er Nicolas og Amund som komponerer. Gjerne enkle temaer, som utvikles både harmonisk og rytmisk. Deretter repeterer man mønsteret og improviserer over det. Musikken kan minne litt om Zappa eller til tider også Motorpsyco. Det var spesielt spennende å lytte når de blandet stram struktur med helt fri improvisasjon om hverandre. Da skjedde det mye spennende.

Det er første gang jeg fikk høre denne trioen live og det ga virkelig mersmak.