Snorre Kirk har over flere år møysommelig etablert sin egen sekstett i Dannmark og Sverige. Dette var forøvrig første gang de spilte i Norge og det var fullt i det fine lokalet. De spiller musikk med røtter i amerikansk jazz på 50-60 tallet og har virkelig studert sine forbilder. Han skriver all musikken selv og komposisjonene er ofte stemningsfulle og elegant instrumentert. Selv om man aner tilstedeværelsen av både Charles Mingus, Adderley-brødrene og Ellington, er det spennende at bandet faktisk klarer å skape sin egen sound. Først og fremst gjennom et fantastisk samspill, men også med fine, kreative og groovy soloer. Kirk spiller trommesett med en fantastisk teknikk og med den intensjonen at man skal kompe og understøtte solistene. Det gjør han på en forbilledlig måte som kan minne om storheter som Philly Joe Jones og Max Roach. Trommesettet var dessuten utrolig fint avstemt og sjelden i jazz-sammenheng hører man en så utrolig dynamikk. Først på siste nummer tok han en trommesolo og hvilken solo - velkommen tilbake!