Det ble skikkelig svingende og trivelig storbandstemning på Dokkhuset lørdagskvelden. Kjellerbandet imponerte igjen med mye fint samspill. Dette må de ha jobbet mye med, for det er ikke bare lett materiale Christine Jensen har med seg i kofferten fra Montreal i Cananda. Der leder hun sitt eget storband men her fikk hun avløsning av den dyktige og inspirerende dirigenten Jan Ivar Kinn Ekroll. Dermed fikk hun for første gang være solist på sine egne komposisjoner. Christine har skrevet mye for storband og har vunnet mange internasjonale priser. Hun er en mester i å skape elegante melodiske linjer som harmoniseres svært delikat. Rytmisk er det ofte klart og tydelig. Dette materialet utvikler hun så videre i de forskjellig seksjonene i storbandet, gjerne med stor variasjon og dynamiske kontraster.

Det var rørende å høre hennes hyllest til sin mentor Jan Jarczyk som nylig hadde gått bort. Vilde Aakre Lie sang nydelig sammen med en tromboneseksjon som ble spisset med to flygelhorn. Det er dette Christine er så dyktig til å gjøre – finne utradisjonelle instrumentsammensetninger, doblinger og unisone linjer, gjerne med fine mute effekter på blåserne. I stedet for tett blokk-harmonisering som man ofte hører i storband, skriver hun mere åpne harmonier slik at det til tider låter nesten koral-aktig. Musikken er idiomatisk dvs at hun bruker instrumentene der de klinger best. Dette gjør at helheten blir svært velklingende og det blir forholdsvis lett å spille både for amatører og profesjonelle.

Selv spilte hun litt neddempede soloer på altsaks og sopransaks men det var også fine soloer fra storbandmusikerne. Jeg merket meg spesielt Ingrid Øygard Steinkopf, piano Jon Martin Heitmann Vinje, tenorsaks og Iver Cristopher Cardas på gitar. Ofte spøkes det med at en trommeslager kan ødelegge et helt storband alene. Her var motsatt. Trommeslager August Glannestrand gjorde en fantastisk jobb og ga sine medmusikanter et godt rytmisk grunnlag å spille på.

Et nesten fullsatt Dokkhuset koste seg gjennom hele konserten som Christine ledet på en avslappet og sympatisk måte.
Kanskje en ide` å invitere begge jazzsøstrene Jensen neste gang!