«De sier ‘gi meg fuglene og biene’, og jeg sier ja, men gi meg en TV og noe fet ost i samme slengen» 

Sangeren, komponisten, utøveren og musikeren Anna Anderluh beveger seg mellom jazz og litteratur, musikkteater og performance, eksperimentell og ny musikk. En stor del foregår i det improviserte området, og det uferdige er også med. Som utøver er hun opptatt av det sungne og det talte ordet, og liker å knytte forbindelser til andre kunstdisipliner. 

Anna Anderluhs musikk snakker om viktigheten av å være litt absurd, dristig og dum. Musikken omtales som «pop med sprekker» som bygger bro mellom sår poesi og røff sosial kritikk, mellom sårbare sanger og eksperimentell vokalimprovisasjon. Gjennom humor og sensitivitet finner Anna magi i tilsynelatende uviktige detaljer som skinner gjennom uten å trenge polering. Mens vi lytter sitter vi igjen med ukonvensjonelle lyder som serveres med hastverk gjennom et godt scenetekke. Musikken utvikler seg konstant, og nekter å la oss tro den er fullført. Fordi det fullførte er smakløst.  

«Anna Anderluhs selvsikre, skiftende tilnærming mellom minimalistisk uttrykk og kyndig eksperimentell ånd gjør henne til en enestående tilstedeværelse borte fra utslitte forsoninger." – Otmar Klammer, Kleine Zeitung 

"..du vet aldri hva som skjer hvis du står på scenen med Anna Anderluh." - Anna Laszlo 

"Vennlig hilsen opp til smertegrensen." - Verena Göltl, Oe1 

Anna Anderluh: Vokal, autoharpe, babykeys, nydelig småprat 
Judith Schwarz: Slagverk, perkusjon 
Philipp Kienberger: Bass, melodika