Marit Sandvik og hennes Nova Onda er nok et eksempel på den nye moderne ånden som vokst fram fra tradisjonell bossa nova, den sensuelle musikkformen som gjorde seg internasjonalt gjeldende fra 1950-tallet og fremover. På samme måte som argentinsk Tango Nuevo, har den kule, avslepne, elegante og sofistikerte bossaen fornyet seg en god del siden den ble skapt i platestudioene i Brasil, hvor selve ursambaen var råmaterialet.

Nova Onda-crewet og deres musikk er ekte vare og de setter sitt preg- og sin ånd inn i denne livsbejaende musikkformen på stilsikker måte per anno 2023. Vi blir straks klar over bandets latente ekspertise og faglige kunnskap, som de vel har hentet via engasjerte studier, og ikke minst reiser til kilden, vil jeg tro. Sandvik er dessuten en kløpper på portugisisk og har sågar dialektiske kvaliteter og nyanser i så måte. Men hun dikter og synger, med kompositorisk assistanse fra sine medmusikere, like gjerne på norsk- som på det brasilianske morsmålet, noe som gjør opplevelsen for den jevne lytter større mtp. tema, innhold og hva bossaen egentlig handler om.

Marit Sandvik & Nova Onda er også et eksempel på forskjellen det er å ha noe gi - og ikke bare gjengi, alias forskjellen på formidling og videreformidling. Og publikum visste da også å sette pris på den nye, inderlige, meget smittsomme og nye «norske» bossa novaen!