Det ble et hyggelig møte med saksofonisten og komponisten Christine Jensen fra Canada i Cinemateket fredag ettermiddag. Når hun ikke er på turne et sted i verden, f. eks. i Trondheim, er hun svært aktiv i jazz- og storbandmiljøet i Montreal. Der har hun forresten en like aktiv storesøster, Ingrid Jensen som spiller trompet og de har dessuten en bestefar fra Danmark!

Session startet og avsluttet med en fin jamsession med Amund Totland, gitar David Andersson, bass og Ilmari Heikinheimo, trommer. Hun startet selv med å spille piano men gikk over til altsaks i tenårene. Det var et sjokk, for hun syntes at det ble mye vanskeligere å få oversikt ikke minst harmonisk, på et blåseinstrument. Heldigvis hadde hun mange dyktige mentorer rundt seg i oppveksten og brenner derfor fremdeles for «mester-læring». Øvde mye «long notes» med sin søster for å få opp embouchuren og etterhvert begynte hun å komponere, gjerne med søsteren involvert.

Christine får ofte de gode ideene når hun spiller i mindre grupper. Deretter starter selve komponeringen og hun prøver å videreutvikle ideene i storbandet. En spennende men møysommelig prosess. Det har utviklet seg til at hun nå er en prisbelønnet komponist i storband-sammenheng. Hennes musikk blir spilt over hele verden og hun arbeider i perioder både i Paris og New York.

Hun oppfordret jazzstudentene som var tilstede å øve mye uten komp. Tråkle seg gjennom harmonimønstre gjerne med en metronom eller annen beat. Selv har hun den siste tiden øvd mye med drone. Altså en lav fast frekvens som man hele tiden må forholde seg til.

Hun skrøt av musikerne i Kjellerbandet og gledet seg til å få spille sin musikk sammen med dem