Det var et fint oppsett som møtte publikum i Verkstedhallen fredag ettermiddag. Publikum ble plassert i en sirkel og sangerne sto etterhvert i midten og beveget seg langsomt enten innover eller utover mot oss. Det var forstillingen «In Room & Rituals» som skulle fremføres der fri improvisasjon er en viktig ingrediens. Det ble forresten også sunget litt materiale fra komponister som Jon Balke, Ståle Storløkken og Christian Wallumrød.

Til forestillingen hadde lyddesigner Asle Karstad utviklet og designet effektkontrollen "Maccatrol" spesielt for ensemblet. Det er en liten trådløs boks som bæres på kroppen og som gjør at hver sanger kan bevege seg fritt i rommet og samtidig skape lydeffekter og sløyfer. Jeg tror også vi fikk servert lyden med sorround effekt. I det hele tatt var lydkvaliteten i superklasse.

Kostymene til Henrik Vibskov og lyssettingen av Ingrid Skanke Høsøien, var også en viktig del av forestillingen. Når plutselig lys, kostymer og lyd smeltet sammen kunne man ikke unngå å bli dratt ut av virkeligheten og inn i det abstrakte. Samklangen ga fantasien et spark i ræva så det holder, og jeg skal selvfølgelig ikke prøve på å skrive ned alt jeg så for meg i løpet av forestillingen! For de som lar seg rive med er dette utrolig spennende. Lydene og klangene sangerne improviserte frem var utrolig fasinerende. Samtidig som man hørte analoge stemmer, hørte man stemmer som var digitalt bearbeidet. Det ble ikke mindre spennende når Karstad sendte noen av disse sekvensene i reverb lenge etter at man hadde hørt originalen.

Hver sanger fikk utfolde seg med sine kvaliteter og ble dermed en del av det totale klangbildet. I løpet av forestillingen fikk alle en solo, enten helt alene eller med et klanglig eller rytmisk akkompagnement. Dette gjorde at det ble fin variasjon og spennende kontraster.

Jeg vet ikke om det var tilsiktet eller at det var en effekt at lyden til Karlstad sviktet (strømbrudd)? omtrent midt i forestillingen. Plutselig ble alt akustisk. Sangerne taklet det i hvert fall fint og for meg gjorde det at kontrasten mellom den analoge og digitale lyden ble enda sterkere.

Jeg vil gi honnør til kunstnerisk leder Sissel Vera Pettersen, alle sangerne i Trondheim Voices og deres samarbeidspartnere for en nydelig forestilling. Helhetsopplevelsen ga et gripende og tankevekkende etterspill i hver av oss som var tilstede.