det regner denne sure vårkvelden i trondheim, men inne på trondheim mekaniske skjer det noe magisk.

der inne fins en vakker solnedgang, 
store grønne gresssletter, fine stunder 
med venner
omtanke og ettertanke

hvis du bare lukker øynene
og ser for deg.

de ler,
vi ler,
her
sammen

inni dette rommet
samtidig som verden står i brann

skaper de sitt eget
mikroskopiske univers

hvor bom blir til treff
hvor tabber blir til latter
og bråk forsvinner bak musikken

med sol og gress
og kjærlighet