Linda Fredriksson Juniper
Stemningen pĂ„ Moskus i Olav Tryggvasons var spesielt god denne onsdagskvelden. NĂ„r det i introduksjonstalen blir spurt om Moskus like gjerne kan gĂ„ for Ă„ vĂŠre âTrondheims kuleste spillestedâ, og pĂ„standen utfordres av en publikummer som hevder at det rett og slett mĂ„ vĂŠre Norges kuleste spillested, om ikke Europas, sĂ„ sitter man med en fĂžlelse av at man er pĂ„ rett sted til rett tid. Baren rommer et tettpakket publikum som alle er klare for konsert med selveste Linda Fredriksson - Finlands nye jazzkomet.
For det er virkelig som Ă„ bli fraktet til en annen galakse i dĂ©t fĂžrste strekk settes i gang. Mikael Myrskog fanger publikums oppmerksomhet med klanger fra en rhodes og en moog stablet oppĂ„ hverandre, og effektpedaler som tĂžyer tonene i alskens retninger. FĂžrste frase Fredriksson spiller er melodien pĂ„ âCleaâ, som riktignok er siste lĂ„ta pĂ„ debutalbumet âJuniperâ, som kom ut i 2021. Etter kort tid slenger Olavi Louhivuori seg pĂ„ med lyttende og presist trommespill, og Mikael Saastamoinen lager et drone-landskap med overtoner fremkalt av pedaler. Bandet spiller fĂžrst to lĂ„ter koblet sammen av lange, dynamiske soloer der musikerne fĂ„r utfolde seg, og det er Ă„penbart rom for bĂ„de luft og fres. Bandet i sin helhet samles der urbane uttrykk mĂžter naturens sprĂ„k, og skaper et bĂ„de mildt, heftig, rĂ„tt og sĂ„rt sound.
Fredriksson veksler mellom Ă„ spille alt fra sangbare egenkomponerte melodier til surklete og grungy strekk pĂ„ barytonsaksofon og altsaksofon. Spesielt pĂ„ baryton skapes det en fin kontrast i lyden av lyse innpust og fyldige toner med sterke anslag. Komposisjonene har blant annet hentet inspirasjon i naturen, og flere av lĂ„tene er dedikert til enten mennesker eller Ăžyeblikk der klarhet og takknemlighet har vĂŠrt fremtredende. Bassist Saastamoinen spiller til tider fryktelig groovy, og noe av driven i musikken er bruken av kontraster som alle fire virker bevisste pĂ„. Trommeslager Louhivuori spiller crisp, lekent og svĂŠrt dynamisk, og spesielt kult var bruken av visper med tamburin festet pĂ„ high-hat. Med et bredt smil om munnen avslutter Louhivuori en fabelaktig trommesolo som geleider publikum inn i lĂ„ta âTransit in the Softest Forest, Walking, Sad, No More Sad, Leavingâ. Bandet applauderes tilbake pĂ„ scenen, og bruker pĂ„ aller siste lĂ„t en loop av et gitarriff spilt inn pĂ„ forhĂ„nd som grunnlag. Dette blir lĂ„ta âLempilauluniâ, som sĂ„ fint oversettes til âMin favorittsangâ. For en atmosfĂŠre!
Juniper reiser Irland rundt i juni, som blir deres neste turné. Jeg er ordentlig glad jeg fikk sett og hÞrt dem, og anbefaler sterkt en reise til Irland om du ikke rakk dem denne gang.
