Årets festival har bydd på mye ny musikk, deriblant også det nye bandet Cobra Kraft. Bandet bød på kraftfull jazzrock av beste sort, der energien og sounden fra rock smeltet sammen med jazzens tonespråk og interaksjon. Når de satt i gang var det som om en massiv vegg av lyd bredte seg ut over salen og fanget alle inn i musikken. Petter Krafts feite, crispy tenorsax-tone sang ut i salen, og boltret seg i heftige figurer og voldsomme soloer, en sound som helt klart vekker sterke assosiasjoner tilbake til Coltrane fra Coltrane-kvartettens glanstid. Det er overnevnte Kraft og gitarist Per Borten som sammen har skrevet musikken som ble fremført denne kvelden. Borten for sin del erkjente ovenfor publikum at han var litt nervøs, for etter sigende var dette hans «jazzdebut». Han hadde tydeligvis gjort hjemmeleksa si, og passet ettertrykkelig på å ha solid ironisk distanse til musikken i alle pratepausene, i jazzens ånd selvsagt.

Kenneth Kapstad på trommer og Ingebrigt Håker Flaten på bass utgjorde det som kanskje er det heftigste som finnes innenfor komp, og bygget kraftfullt under all råskapen som utartet seg på scenen. Om det er en som virkelig fikk kjørt seg, så må det ha vært Vegard Lien Bjerkan på tangenter. Ettersom store deler av konserten ble spilt på et akustisk flygel, og Bortens forsterker er skrudd til 11 (minst!), betyr det at her er det en kamp mot naturkreftene for å komme seg gjennom. Allikevel utgjorde pianoet en helt uunnværlig del av soundet, selv om det var vanskelig å høre detaljene.

Petter Kraft - sax
Per Borten - gitar, vokal
Vegard Lien Bjerkan - tangenter
Ingebrigt Håker Flaten - bass
Kenneth Kapstad - trommer