Verkstedhallen fyltes sakte men sikkert opp lørdagskvelden. Det var spenning i lufta. Trondheim Jazzfestival hadde for første gang bestilt et bestillingsverk fra en rapper! Musikerne Truls Lorentzen – gitar, Erlend Smalås - bass, Kyrre Laastad – trommer, entret scenen og det ble lagt en dyp bassdrone... stemmen til rapperen Trond Wiger kom plutselig fra baksiden av scenen og dermed var vi i gang. Etterhvert fikk groovene mere kompleksitet. Det ble sjelden brukt mere enn to-tre akkorder bak tekstene, men det er mer enn nok når det gjøres så stemningsfullt og oppfinnsomt som hos disse dyktige musikerne. Plutselig ble Wiger bare akkompagnert av en fløyte og en klarinett, men det funket. Trommeslager Kyrre Laastad styrte en del elektronikk som ga utrolig fin variasjon. Det ble litt mere komplisert når de guffet på med fullt trommesett, heavy kontrabass og fuzzgitar. Da druknet teksten fort, men da ble også effekten større når de tok intensiteten ned.

Jeg ble imponert over måten og konsentrasjonen Wigert formidlet tekstene på. Han rappet nesten en time med svært mye tekst uten en eneste huskelapp. Da blir det også troverdig. Tekstene er gjennomarbeidet og jeg vil si nesten som dikt. De er på trøndersk og han rapper med kraft, god diksjon og rytmisk snert. Det var umulig å få med seg alle ord ved første gjennomhøring men jeg forstår nok til at dette er tekster som er underfundige, personlige, litt ironiske men først og fremst poetiske. Her er noen titler; «Dåpen», «Pust», «Villspor», «Ta føttene fatt» og «Baren».

De avsluttet bestillingsverket på en overraskende men stilig måte rett og slett ved å avspille et playback av seg selv mens de rolig satt seg ned på scenen og lyttet.

Kjemperespons fra et entusiastisk publikum og de måtte spille ekstranummer!

Det var forresten super lyd og lys under hele konserten av henholdsvis av Håkon Dalen og Ingrid Skanke Høsøien.