Etter en konsertfattig vinter var det utrolig deilig å kunne sette seg i de behagelige stolene i Liv Ullman-salen på Nova kino. Og det skulle vise seg å bli en aften som for undertegnede var langt bedre en å se en god film. Fem glimrende musikere hadde slått seg sammen og ga oss en fantastisk aften - med musisering av ypperste klasse.

Jeg ble mest overrasket av gitaristen Asle Røe, som for meg var et nytt navn. Hvordan har han gått under radaren i norsk musikkliv? Kan hende er hans 13 år som musiker i Texas noe av grunnen. At han har livnært seg som utøvende musiker i countrymusikkens vugge kan vi godt skjønne. Hans gitarspill var en oppvisning i hvor god man kan bli innen denne sjangeren, både rytmisk, musikalsk og improvisatorisk. Med en klokkeklar deilig Telecaster gitarsound var hans «guitarpicking»soloer helt fantastiske. Og når bandet i tillegg har med to av våre fremste «strengeleikarar", Staffan William-Olsson på gitar og Stian Carstensen på steelgitar, trekkspill og fele. Da er det duket for en festaften i strengeleikens tegn.

Bandet har i tillegg  et bunnsolid rytmekomp bestående av Finn Guttormsen på bass og Jarle Vespestad på trommer. Disse to karene har i snart 30 år vært selve grunnfjellet i Farmers Market og er en fryd å høre på. På grunn av sine store ører er de med på å få solistene til å yte sitt beste.

Repertoaret som ble spilt ble en reise i det som de selv kaller «instrumental elektrisk americana» men hadde også en originalkomposisjon av Asle Røe og en mer «boppet» versjon av den svenske låten «Jag har bott vid en landsväg». Et av mange høydepunkter var den Hawaii-inspirerte låten «Homolulu» som hyllet alle kvinner, menn og transer i salen. Takk Stian, du er like god konferansier som musiker.

Å overvære bandets debutkonsert - og kunne nyte et slik overskudd og musisering av ypperste klasse gjør at vi for en stakket stund glemmer den triste tiden vi er inne i. Slike opplevelser burde vært på blå resept for et uthungret konsertpublikum - herr Bent Høie!  

Skrevet av Kåre Kolve