Hedvig Mollestad Trio
Det er kanskje mulig å få bedre musikalske kvelder enn sammen med Hedvig Mollestad Trio og Siril Malmedal Hauge. Men langt i fra sikkert.
Det har seg slik at jeg har vært/er så privilegert at jeg har fått følge Hedvig Mollestad og hennes trio fra første stund siden 2010 - og vel så det - og det har uten unntak vært en sann og unik svir. De har hatt en visjon nesten fra dag én, vært tro mot den og per 2025 så betyr det at bandet, visjonen og musikken er mer livsfrisk enn noen gang.
Det tar ikke mer enn noen sekunder før du vet at her tas det ingen fanger - det er så kompromissløst og tøft fra når strømmen blir skrudd på til lyset blir slukka at det bare er å gi seg ende over.
Ny skive
Trioen er ute med sin åttende skive i disse dager og fru Mollestad fortalte menigheta at de skulle spille seg gjennom musikken derfra fra a til å. Og du verden som de gjorde det!
Musikken er så tung, heftig, melodisk og riffbasert som vel tenkelig og at den snakker i minst like stror grad til et heavy rockepublkum som et til jazzpublikum, er ikke til å undres over. De tre har spilt og holdt sammen helt siden de møttes i barnehagen omtrent, sjøl om de er født i henholdsvis Ålesund, Surnadal og Tynset, og det høres og merkes på alle vis. Her er det så store doser empati involvert at det nesten renner over.
Paljetter og riff
Som alltid når HM3 stiller til start så er det i skjørt, paljetter, et basskabinett større enn et hus, gjerne Arsenal-drakt og med et ditto utvalg av urheftige riff i bagasjen. Det starter på 14 på forsterkeren og det skrus ikke ned underveis akkurat og, sjøl om undertegnede må ty til ørepropper, så er det likevel mer enn nok det som kommer fra riffmor & Co til at sanseapparatet blir rysta i innvollene og det gjør godt.
Ikke for sarte sjeler
Bedre orientert sjeler udi dette rocka faget kunne fortelle meg at festen blei avslutta med en AC/DC-cover. Det sier mye om hvor HM3 hører hjemme - i et grenseland der rock og impro og heavy glir elegant over i hverandre og de skjemmes på ingen måte for å by på vakre ballader med masse dynamikk i seg heller, men det tar avgjort ikke lang tid før trøkket er på plass igjen. Nå er det slik at jeg synes det bør være slutt på å sammenliken HM3 med noen eller noen som helst. De er seg sjøl mer enn nok og de holder så definitivt koken etter mer enn 15 år sammen.
Når så lyd. lys og backdrop også holder samme nivå som musikken, så var det ikke nevneverdig mye å utsette på noe som helst. Hedvig Mollestad Trio er på god vei allerede - verdensherredømme bør så avgjort være innen rekkevidde. Tøft var det fra riffmor i særklasse - beintøft!