Anja Skybakmoen med Asieh Amini
PÄ Dokkhuset i Trondheim har vokalist Skybakmoen med seg den iranske poeten, kvinneaktivisten og menneskerettighetsforkjemperen Asieh Amini, samt et duggfriskt band. Pianist Helge Lien, gitarist Aleksander SjÞlie og trommeslager Jonas Barsten. Da Skybakmoen hÞrte den iranske artisten Googoosh for fÞrste gang, skjedde det noe. Jeg tror hun ble fjetret. BÄde pÄ grunn av historien og musikken til Googoosh som var blant de stÞrste i Iran fÞr revolusjonen i 1979. Skybakmoen fordypet seg etterhvert i musikken til Googoosh og kort fortalt er det nye albumet hun presenterer sanger fra i dag, svÊrt inspirert av den tradisjonen Googoosh stÄr i. Det er Helge Lien som skrur pÄ varmen i musikken. Han introduserer de fÞrste taktene, og legger inn inderlighet og alvor i tonen. Det kler teksten som gÄr: Senket blikk/knyttet hÄnd/brutt opp alle bÄnd. Den sentrallyriske oppriktigheten hadde tjent seg pÄ et noe lavere volum. Det er vel ikke kraften i lyden som skal trekke oss inn i dette prosjektet.
Gitarist SjĂžlie gjĂžr en smakfull etappe der Ăžstens tonesprĂ„k lar seg forstĂ„. Det er ekspressiv velvilje i det som kommer, og jeg liker den entusiasmen vokalisten viser pĂ„ vegne av GoogooshÂŽ kvaliteter. De starter «en av de fantastiske Googoosh-sangene» og klapper rytmikken fram med hendene. Forestillingen tilfĂžres tyngde nĂ„r Asieh Amini kommer pĂ„ scenen og leser. Det er sang i deklamasjonen hennes, og en finstemt akustisk gitar legger an stĂžtte. Jeg setter pris pĂ„ denne konsertens avdempede avdelinger. Der ordene fĂ„r vĂŠre sterke og musikken legger inn mening til tekstene. â Til helvete med grenser, leser Amini, og jeg begynner virkelig Ă„ fĂ„ grep om opplevelsen. NĂ„r tekstinnhold, stemmebruk og stemning trekker sammen, tar dette tak, selv om selve musikkformen ikke er noen favoritt hos meg. De fem opptredende har avsatt ettertenksomhet. Opplevelsen blir sittende i.
