Louisiana Avenue startet litt forsiktig men bare litt, for etter bare noen takter forstår man at dette er musikere som vet hva de driver med og tydeligvis har spilt sammen en stund. Det groover allerede så intenst at det nærmest er umulig å stå stille. Og det gjør heller ikke det stående publikummet på Byscenen - håndvesker, ytterklær og drikkevarer blir lempet til side og det danses og gynges.

Først en instrumental-låt hvor de dyktige blåserne på trompet, tenorsax og trombone får vise seg frem. Deretter kommer gruppens fargerike frontfigur og sanger; Pär Stenhammer på scenen. Med sin direkthet og gode humør tar han publikum med storm og roper; «Nu kör vi! Och alla ska med!» Bandet går rett på de mest funkieste groovene fra sørstatene en kan ønske seg. Låtvalget består av litt nytt og litt gammelt stoff, fint arrangert og med mange gode intense soloer fra hele bandet. Pianisten spilte også litt orgel, men jeg kan styre meg for den litt for intense «Farfisa-lyden» som kom ut av det orgelet.

De bruker ikke komp med tuba, skarp- og stortromme som er mest brukt i New Orleans, men et tungt, fryktløst komp bestående av el-bass, el-gitar, piano/orgel og en fantastisk trommeslager som låter som tre! Det er faktisk som forhåndsreklamen sier; her kommer man seg til New Orleans uten å fly en meter!

Kan det virkelig være svenske musikere som får det til å låte så genuint New Orleans? Historisk har svenskene alltid hatt et sterkt og tett forhold til amerikansk kultur. Mange amerikanske musikere slo seg ned i Stocholm på 50- og 60-tallet og Pär kunne fortelle fra scenen at han kom faktisk direkte fra et lengre opphold i New Orleans.

På et tidspunkt forsvant han plutselig fra scenen og kom tilbake i et helt annet og enda mer spektakulært kostyme enn det forrige (også de andre musikerne skiftet kostyme flere ganger) og hadde ingen problemer med å få med seg publikum på heidundrende allsang!

Vi forstår at dette er et av de beste live-bandene i Sverige for tiden og publikum på Byscenen var med på moroa. Det var feststemning hele kvelden til ende. Ja, på ekstranumrene tok det helt av og blåserne danset seg ned i salen, klatret opp på galleriet og brente av de heftigste soloer! Det kunne virke som om det var akkurat dette det trønderske publikummet trengte akkurat nå!