ANDRĂ ROLIGHETEN - TRYKKERIET
Store saksofonister var sÄ visst ingen mangelvare under Ärets Jazzfest. Skiens store i dette faget, André Roligheten, hadde lett takka ja til tilbudet om Ä skrive et bestillingsverk til festivalen. Roligheten har, som sÄ mange andre, et nÊrt forhold til Trondheim etter flere grunnleggende Är pÄ jazzlinja ved Nidelvens bredd og han takka for lÊrdommen og «oppveksten» pÄ best mulig vis.
«Transmission» er en samproduksjon med Jazzfest i Skien som fÄr oppleve musikken seinere i Är. Roligheten har i en rekke sammenhenger tidligere vist oss hvilken spennende og original komponist han er. Jeg oppdaga han fÞrst sammen med Eyolf Dale i Albatrosh-universet og siden har det vÊrt totalt kompromisslÞse varer som har kommet fra den kanten. SÄ ogsÄ nÄ.
Sammen med et a-lag med trommeslager og vibrafonist (!) Gard Nilssen, tangentÞr StÄle StorlÞkken, som steppa inn for coronautestengte Johan Lindström og bassist Jon Rune StrÞm, skapte Roligheten, som spilte bÄde sopran-, tenor og ikke minst bass-saksofon, et moderne univers med alt fra fri-ballader, via karibiske toneganger som fikk tankene til Ä gÄ i retning Sonny Rollins samtidig som jeg fÞlte Coltrane og Ornette Coleman spilte ei viktig rolle i Rolighetens lÄt-DNA i store deler av verket.
Alle fire har bakgrunn fra jazzlinja â bare det sier hvor viktig den har vĂŠrt for norsk og internasjonalt jazzliv. Vi snakker om fire topper utstyrt med voldsomt store Ăžrer der alle fikk den plassen de trengte for Ă„ vise hvem de er hver for seg, men aller viktigst opplevde jeg likevel det kollektive uttrykket.
Det var et herlig trÞkk i «Transmission» hele veien, men ustanselig med den dynamikken innebygd som skal til for at musikken «snakker» til meg. NÄr sÄ Roligheten varierer mellom sine tre saksofoner, av og til bÄde sopran og tenor sammen, og ikke minst den sjeldent hÞrte bass-saksofonen, sÄ blei dette nok et bestillingsverk som har alt i seg til Ä bli vÊrende med oss lenge.
Noen ord ogsĂ„ om de tre medsammensvorne: Nilssen er som Elvin Jones: han spiller solo i kollektivet hele tida â uten Ă„ spille solo. Han bidrar og lĂžfter musikken uten stans. Bedre trommeslager der ute til Ă„ bygge opp ei historie, finnes vel knapt noe sted nĂ„. StorlĂžkken, The Mad Professor, har skjemt oss bort noe kraftig de seineste tiĂ„ra â i all hovedsak pĂ„ strĂžmfĂžrende instrumenter. Denne gangen fikk vi mĂžte han i stor grad pĂ„ akustisk flygel, enten straight eller delvis preparert, og det var nok en bekreftelse pĂ„ at ogsĂ„ i en slik setting sĂ„ er DombĂ„sÂŽ stĂžrste sĂžnn en retningsgiver. StrĂžm har jeg opplevd alt for sjelden. Han fortalte meg om en tilstedevĂŠrelse i musikken som Ingebrigt HĂ„ker Flaten var en foregangsmann for. TĂžft, intens og bĂ„nn ĂŠrlig bass-spill.
Skrevet av Tor HammerĂž. Les mer her
