Halvtimen med plateferske Rønning på tenorsaksofon, svenske August Glännestrand på trommer og Eskild Okkenhaug på bass, var likevel nok til å fatte at her hadde vi med tre unge herrer med ei solid retning i det de holder på med og tror på.

Med mitt noe spinkle grunnlag mener jeg å kunne slå fast at i dette akkordløse samfunnet så søkes det etter de lange linjers estetikk. Jeg kunne observere en smilende Torgrim Sollid i lokalet og når denne Tristano/Marsh-professoren trivdes, så sier det mye. 

Her blei det lytta intenst, her blei det spilt inn ideer og her blei det allerede kommunisert på et høyt nivå. Vi var vitne til ærlig og kompromissløs musikk så lenge vi var inne i varmen – noe forteller meg at slik fortsatte det seinere også. 

Skrevet av Tor Hammerø. Les mer her