Åpningskvelden blei avslutta med tre bortimot helt nye navn for min del. Pianisten Philip Granly med bassisten Alf Høines og trommeslageren Martin Heggli Mellem har alle avslutta jazzlinja i Trondheim og flytta sammen i kollektiv i Oslo. De har med andre spilt mye sammen og fortsetter åpenbart det tette samarbeidet på alle vis.

I et repertoar bestående av kun Granly-komposisjoner, med Coltranes «Mr PC» som ekstranummer, fortalte de oss om enorme kvaliteter individuelt, som lyttere og som kollektiv. Her fikk vi impulser bra Bach og Chopin til Paul Bley, Keith Jarrett, Ornette Coleman og John Coltrane – alt satt sammen til et hele trioen har satt sitt tydelige bumerke på.

Trioen er så samspilt at det nesten virker som om en av de tre bare kan åpne ei dør for så å se hva som skjer – og det gjør det uten stans. Lytteegenskapene er så åpenbare, empatien likeså, og det førte til mange fine treveis-samtaler.

Det jeg kan ønske meg til neste møte er en større bredde i låtdynamikken. Veldig mye foregår nå i et medium/opp-tempo-leie. Ikke noe gæernt med det, men en større bredde og variasjon vil løfte totaliteten i dette rytmiske og melodisk intrikate landskapet ytterligere. Philip Granly Trio er på veldig god vei til seg sjøl.

Dag en av fire er i mål og du verden for et påfyll og for en inspirasjon Jazzfest nok en gang er. Kanskje mer enn noen gang.

Skrevet av Tor Hammerø - les mer her