Sondre Ferstad
Sondre Ferstad spiller sin bestilling Pieces of Wood på Trykkeriet fredag 10. mai. Foto/design: Lasse Berre/Stig Arve Wærnes

Intervju med Sondre Ferstad

Billetter

Intervju Sondre Ferstad

Multi-instrumentalisten Sondre Ferstad tok sin eksamen ved NTNU Jazzlinja i 2017, med munnspill som hovedinstrument. Siden har han gjort mye spennende, blant annet to utgivelser i eget navn med Sondre Ferstad Ensemble og sitt lille finurlige Snirkelsongar-band. Til Jazzfest kommer han med et audiovisuelt verk med fenomenale musikere og kunstnere. Verket er en hyllest til skapergleden. Han sier: «I et samfunn der vi kan betale oss ut av de fleste problemer, har vi slutta å lage ting selv. Jeg vil vise hvor fin skapelse kan være. Derfor stiller vi oss opp på scena denne dagen og skaper noe sammen, musikere og kunstnere. Musikk og treskulptur. Musisering i øyeblikket og impro i treskjæringa.

Hva gleder du deg mest til under årets Jazzfest, bortsett fra å framføre egen konsert?

- Mange spennende konserter å se frem til! Kvelden på Havet med Øyunn og The Wang blir kanon, også skulle jeg gjerne sett Eirik Hegdals Eklektisk Samband, men vi må øve til egen konsert den kvelden. 

Hva har du bedrevet med siden sist Trondheims publikum hørte deg?
- Har flytta til Molde for å ta fele-timer med Jasminka Penjin (gamle læreren til Ola Kvernberg). Begynte å spille fele etter at Jazzfest spurte meg om å skrive bestillingen, var gira på å lære litt for å skrive bedre for stryk. Også har det vel bare ballet på seg, har fått feledilla! 

Og apropos, etter NTNU Jazzlinja var du innom psykologistudiet. Hvorfor hoppet du av der? 

- Har hatt mange forskjellige, morsomme og rare innfall oppigjennom. Å lære seg å spille munnspill er ett av de, bli psykolog et annet. Prøvde meg også som freelance snekker for et par år siden. Synes det er gøy å stupe ut i greier jeg har kick på; noe blir det noe varig ut av, det andre går over. Psykologi hører vel til sistnevnte, jeg skjønte etterhvert at det var mest en plan B for å sikre stabil inntekt. Glad jeg fant ut det, og det midlertidige karriereskiftet fikk meg til å innse hvor priveligert man er som musiker! Nysjerrigheten lenge leve!

Hvordan har du jobbet fram stoffet og hva får publikum høre?
- Musikken har blitt knadd og stått til heving i uendelig mange omganger! Også har de beste idéene og melodiene fått stå igjen til slutt. I fjor sommer tok jeg fram noen skisser jeg ikke hadde hørt på et halvt år og fikk skikkelig kick! Tiden leger ikke bare sår, den tar også knekken på melodiskepsis! Verket spilles sammenhengende i sin helhet, og har noen nøkkelidéer som går igjen. Tanken er at folk skal dra kjensel på noen av motivene etter hvert, skape en rød tråd. Også skal musikken smelte sammen med noe spennende greier som Tore Reisch og Oscar Udbye skal koke ihop, det blir live spikking, sier ikke mer, folk må bare komme og høre og se. 

Hvordan tenker du veien videre for verket?
- Jeg håper verket får store sterke bein å gå på! Er det noen bookingfolk som leser dette er det bare ringe meg, 91867806.

Har du noen råd til de mange unge talentene?
- Ha troa! Stol på at den bittelille melodisnutten du har laga kan bli til noe stort! Og bare spill og ha det mest mulig gøy med musikken!

Hva hører du mest på for tida? 
- Hører Fay Wildhagen sitt nye album, «Let’s keep it in the family» på repeat, det treffer meg.