Konsertrapporter fra Jazzfest, søndag 13. mai

APERITIF: SUNDAVIND I og II
Sundavind (fra Sund Folkehøgskole) gjestet Jazzfest med sitt klasse-bandprosjekt Sundavind, som tidligere i år var på norgesturné. Her setter hele jazzklassen på Sund sammen en konsert med eget materiale, og reiser ut i det ganske land. Vi var svært spente på deres konserter på Bar Passiar i Dokkhuset, denne dagen, for elevbandene fra Sund holder høy standard år etter år. Dette ble intet unntak. Klassen ble delt i to for å holde apéritif-konserter før Humair/Storaas/Franck og Ståle Storløkkens bestillingsverk Twilight Saloon på Dokkhuset. Begge konsertene oste av spilleglede og kvalitet, med gode solo-prestasjoner og solid låtmateriale.
 
HUMAIR/STORAAS/FRANCK
Tidlig søndag ettermiddag kunne vi rusle inn på Dokkhuset, litt spente på hva denne, for anledningen, sammensatte trioen kunne få til. Den franske trommeslager og maler Daniel Humair møter ”våre egne” Vigleik Storaas - piano, og Daniel Franck - bass. Det skulle raskt vise seg at det vi fikk høre passet perfekt på det tidspunktet på døgnet. En fin respektfull lek mellom tre lyttende musikere, alle åpne for hva som enn måtte komme av musikalske innfall.
 
Repertoaret bestod av stort sett kjente standards med 2-3 egne låter i tillegg. Det å eldes med stil som musiker kan være en vanskelig øvelse. Vi fikk på festivalen oppleve flere, både av norsk og utenlandsk opprinnelse, som har rundet 70 og vel så det. Den eldste var likevel Humair som i sitt åttiende år virkelig må sies å imponere, og trommer er jo virkelig et fysisk instrument som krever teknikk.
 
Jo, det er absolutt mulig å legge merke til at teknikken er blitt litt mer ”grovkornet” men man hører så tydelig idèene og de gode musikalske intensjonene bak så da tas mye inn på sjarmen og i egne soli satt teknikken som et skudd! Veldig fine kreative initiativ på temposkifter, karakterskifter og overganger mellom låtene ble musikalsk kommunisert flott mellom de tre.
 
Humairs signatur-lyd kan sies å være en spesiell cymbal han insisterer å bruke, den ligger i en litt påtrengende frekvens å oppfattes av mange, såvel medmusikanter som lydteknikere, som litt ”utfordrende”. Vi fikk høre den i fullt monn denne søndagen også, man kan like den eller ikke, men den hører med i hans uttrykk. Det sto uansett ikke i veien for en veldig god trio-konsert denne søndagen.
 
Trond Kopperud
 
Kommentar fra Jazzfest: Før konserten kom Daniel Humair med denne hyggelige hilsenen backstage: ”This is the best organized festival I have visited.” Tusen takk, gamle hedersmann. Slike meldinger gir Jazzfest ny energi.
 
 
FOKUS: DANIEL FRANCK
Rapport fra en av deltakerne:
Workshopen foregikk på et uformelt og nedpå vis. Vi satt i en sirkel på Bar Passiar og Daniel fortalte hva han opplever en bassist behøver å fokusere på for å gjøre musikken så fin som mulig. Blant annet å ha innstillingen om at det handler å få alle andre til å låte bra, og at han aldri tenkte på å briljere når han spiller. Han var veldig åpen for andres tanker om temaet og engasjerte musikerne som var der til å delta i diskusjonen og drøfte ulike tanker om musikk. Han snakket også mye om å lære seg nye ting direkte fra personer fra de tidligere jazztidene (f eks Dexter Gordon, Ben Webster) og at det  er helt topp å lære seg teoretisk/akademisk håndverk, men at det er en del medmenneskelige verdier man kun kan lære direkte fra en annen musiker som man går glip av dersom man kun lærer fra bøker og teori. Han tenkte høyt angående hvordan jazzen skal gå fremover herfra, om det er Gregory Porter's musikk som fremføres på store scener i en type drakt, eller om det er på jazz-jammer i slitne lokaler der musikere henger ut og drikker øl og prater om alt og ingenting, eller om det er den yngre generasjonen New York-musikere med sine utrolige rytmiske og harmoniske ferdigheter.
 
Jeg vil understreke at han var veldig åpen og satt ikke og sa at "sånn må man gjøre det!" som veldig mange workshoper jeg har vært på har båret preg av.
 
Det var ekstremt inspirerende og en fin workshop! Jeg syns alle workshoper burde foregå på den måten.
 
Julian Haugland, student på NTNU Jazzlinja.
 
TORA DAHLE AAGÅRD
Gitaristen og vokalisten Tora Dahle Aagård spilte en flott og personlig intimkonsert på Antikvariatet denne søndags ettermiddagen, med alt fra Michael Jackson-covers til tekster av hennes farmor. Med både akustisk og elektrisk gitar, loop-station og effekter skapte hun spennende lydbilder som engasjerte de fremmøtte. Når Dr. Bekken joinet på tampen av konserten løftet taket seg i Antikvariatet.
Tora har sjarme til tusen, og publikum i sin hule hånd. ”Æ har en tendens te å ta mytji plass når æ kjæm inn i et rom”, sa Tora. Og ja, det stemte. Og det føltes helt riktig. 
 
JAZZMESSE I BAKKE KIRKE
Jazz- og lyrikkmessen i Bakke kirke trakk hele 75 publikummere, og ble svært godt mottatt. Dette ble en fin blanding av god jazz, fremført av Vegard Bjerkan, David Andersson og Oddbjørn Sponaas og dikt av Hans Børli. Diktene handlet om naturen, om ensomhet, lengsel og de nære relasjoner mellom mennesker. Messen startet med Børlis dikt om Louis Armstrong etterfulgt av felles sang Noboy Knows, og ble avsluttet med Blå salme av Erik Bye (som for øvrig holdt minnetalen i Børlis bisettelse).
 
 
STÅLE STORLØKKEN “TWILIGHT SALOON” 
Det var med spenning man entret Dokkhuset scene for å overvære Ståle Storløkken  sitt bestillingsverk  "Twilight Saloon». Allerede første tone var som en invitasjon inn i Storløkkens musikalske univers. Med sine unike lyder og klanger er han en komponist med særpreg. En spennende og gjennomkomponert åpning førte oss inn på en kosmisk reise i hans lydunivers. Stemningene skiftet fra det frie til det mer kompositoriske med en svært spennende instrumenteringer. Eirik Hegdal  stilte med et arsenal av saxer og klarinetter, og til og med bass-sax!
Den engelske cellisten Lucy Railton imponerte med et utrolig flott cellospill og spennende improvisasjoner. Tematikken mellom sax/klarinett og cello ga en usedvanlig vakker klang som kontrasterte Storløkkens elektroniske verden. Anja Lauvdal på piano/ synth  bidro godt med sine utsøkte valg og retninger til det spennende lydbildet. Hans Hulbækmo på trommer/perkusjon er en helstøpt trommeslager som tydeligvis kan tilpasse seg og bidra positivt til alle sjangre. Trondheim er stolt av å ha slike musikere som Storløkken hjemmehørende her. Han er kanskje en av landets mest kreative og nyskapende komponister. “Twilight Saloon” vil bli stående som en bauta blant alle Jazzfest  sine bestillingskonserter, under en ellers særdeles vellykket festival. Gratulerer!