Thea Wang er første artist ut på en helaften med fire konserter på HAVET Arena. Langhuset, den mer intime av de to scenene på HAVET er stappfullt og publikum venter i spenning på at Thea skal komme ut mens hennes keyboardist begynner konserten med et kort solo-strekk. Første låt er en nydelig melankolsk ballade, uttrykket er sårbart og flytende og dette skal i stor grad prege resten av konserten også.

Med seg på scenen har hun Ivar Myrset Asheim på trommer, Jørgen Kasbo på gitar og Edvard Synnes på synth. Kompet er sparsommelig. Myke synthpads, rullende tomgrooves og fingerspill på gitaren gir masse plass til Thea sine poetiske tekster og gåsehudfremkallende stemme. Her er det vanskelig å ikke få assosiasjoner til Joni Mitchell, men til tider kan det også minne om Sondre Lerche sine mer melankolske låter. Alle i bandet er også korister og for Ivar sin del er han nesten like mye korist som han er trommeslager. Etter to låter blir nybakte NTNU ambassadør Tuva Halse invitert opp på scenen for å bli med på et par låter. Tuva sitt gripende fiolinspill passer perfekt til det åpne lyduniverset i Thea sine låter.

Selv om Thea er en relativt ny stemme for festival-Norge, har hun en veldig fin ro på scenen. Hun tar seg tid til å prate mellom låtene og har en sterk formidlingsevne. Publikum var virkelig trollbundet og det var ingen mangel på gåsehud. Personlig savnet jeg noe med litt mer trøkk i. Låtene er vakre, men sklir litt inn i hverandre da det er veldig likt uttrykk på det meste. Siste låta blir helt klart et høydepunkt for meg da trommeslager Ivar spiller konsertens første beat med stikker til fordel for visper eller klubber.

Alt i alt var det en fantastisk fin start på kvelden og Thea tror jeg vi kommer til å høre mye fra fremover!