Olavshallen sin lillesal var rigget opp til ordentlig klubbstemning på fredag, kun et fåtall rader med stoler var dratt frem bakerst, og ellers var det plassert bord og stoler foran scenen. Publikum var fylt opp med kanskje aller flest godt voksne folk, men flere av årets artister var også å finne blant publikum. Jeg pratet blant annet kjapt med en av årets jamverter Lorin Benedict som var kraftig imponert etter konserten, og nevnte spesielt Bodils varme og kraftige tone.

Kvartetten bestod av Stig Hvalryg på bass som har vært fast bassist i kvartetten i over 25 år, Magnus Arnesen på piano og Magnus Eide bak trommene. Et helt nydelig, og bunnsolid komp rett og slett. Her snakker vi straight ahead jazz av ypperste kvalitet. Kvartetten spilte en god miks av Bodil sine egne låter, og noen mindre kjente standardlåter. Et høydepunkt for min del var den nydelige balladen First Song skrevet av Charlie Haden som Bodil spilte inn for første gang på platen med samme navn. I tillegg til å være en fantastisk saksofonist, er Bodil også en kraftig formidler. Publikum satt med spissede ører når Bodil fortalte historier fra et langt liv som jazzmusiker. Om man skal pirke veldig så manglet kanskje låtene litt variasjon i form og tempo, men alt i alt fikk vi en konsertopplevelse som oste av varme og ikke minst håndverk!