Foto: Juliane Schütz

Foto: Juliane Schütz

FOKUS: kristin asbjørnsen

Etter et hyggelig artistmøte med Kristin Asbjørnsen i samtale med Malin Dahl Ødegård i Cinemateket, sitter vi igjen med det inntrykket at hun har et svært bevisst forhold til det å være utøvende, skapende musiker. Studiene ved jazzlinja (eksamen i 1996) husker hun med stor glede, selv om det ofte ble litt hektisk. Det er derfor viktig at man kan fordype seg i noe over lang tid mener hun.

Møtet med den afro-amerikanske sangeren Ruth Rees (døde 1990) i Oslo, gjorde at hun ble nysgjerrig på den gamle negro spirituals-tradisjonen. Hun arvet mye noter fra henne som hun har brukt som inspirasjon i flere prosjekter. Kristin kan bli svært inspirert av både teoretiske og tekniske prinsipper men er svært opptatt av å koble de opp mot sjel og kropp til en naturlig helhet. Der har møte med den vest-afrikanske kulturen betydd mye.

Til slutt nevner hun at det er svært viktig for henne å være i «bevegelse» i sine kunstneriske prosjekter. Hun velger heller bort for å zoome inn og litt motstand og begrensinger kan faktisk inspirere henne.

Mange sangstudenter fra jazzlinja var tilstede.

Skrevet av Helge Førde

 
Foto: John Arvid Johnsen

Foto: John Arvid Johnsen

ELDBJØRG RAKNES - VERKSTEDHALLEN

Vokalist og komponist Eldbjørg Raknes inviterte sammen med lyddesigner Tor Breivik og lysdesigner Ingrid Høsøien publikum inn i et helt unikt musikalsk univers. Man entret Verkstedhallen, som for anledningen var rigget om til en black box, med andakt, for man kunne føle på atmosfæren i rommet at det var duket for en helt spesiell sanselig opplevelse. I en blanding av naturlyder, Wurlitzer og Eldbjørgs sterkt tilstedeværende vokal, ble publikum invitert inn i og omringet av en musikalsk regnskog. Her kunne ideene få vokse vilt, men det var også lett å kjenne på det tradisjonelle og bærende i Eldbjørgs komposisjoner, nemlig den sterke melodien. Det var en blanding av nytt og gammelt materiale, mest nytt, skrevet for anledningen og tilpasset formatet med åtte høyttalere plassert rundt publikum, som igjen satt i en sirkel rundt artisten. Lyddesigner Tor Breivik har en bærende rolle i prosjektet, både med formidlingen av Eldbjørgs låtmateriale, men ikke minst i å forvalte den med kløkt og kunstnerisk tyngde ut i surround-oppsettet, på en måte som gjorde at det tekniske ikke tok fokus, men heller bygget opp under uttrykket. På lik linje bidro Ingrid Høsøiens svært elegante og til tider minimalistiske lyssetting til å både hjelpe publikum å finne fokus, men også å flytte det gjennom luften og rommet med svært effektfulle hjelpemidler. 

Skrevet av Tore T. Sandbakken

 
Foto: Arne Hauge

Foto: Arne Hauge

Palinopsi Quintet – Olavshallen Foajé

Dette fine bandet fra Birka Folkehøgskole spilte på scenen i foajeen før åpningskonserten i Olavshallen. De spiller ofte gamle jazz-standards, men arrangerer de om slik at de får et mer moderne og groovy uttrykk. Det er forresten sjelden man hører et slikt band spille med så bra balanse og dynamikk. De hadde ingen lett oppgave å få oppmerksomhet fra mange vandrende publikummere, men det klarte de utmerket.

Skrevet av Helge Førde

 
Foto: Arne Hauge

Foto: Arne Hauge

Madeleine Peyroux – Olavshallen

Lederen for Norsk Kulturråd holdt en fin åpningstale.

Det ble en spesiell konsert som startet lavmælt. Det virket som Madeleine Peyroux og musikerne følte seg litt frem på den store scenen. Det tok imidlertid ikke lang tid før man skjønte at dette kan bli bra, veldig bra. Etter de første pop/cabaret-aktige låtene i en lys og humoristisk tone mørknet stemningen i tekstene og låtvalget. Plutselig synger hun med en innlevelse som gjør at det går kaldt nedover ryggen på en. Det kan minne litt om stemningen i musikken til Johnny Cash eller Leonard Cohen. Det er tydelig at både hun og bandet kan sin singer/songwriter-tradisjon. Hver låt får sin egen stemning. Dynamikken er stor og musikerne er lyttende og leverer samspill og soloer på øverste hylle.

Det er noe fascinerende med denne stemmen. Den består på en måte av lang livserfaring og noe tradisjonelt i bunnen. Selv om uttrykket til tider kan virke litt naivt og viseaktig er det hennes rytmiske lek med tekst og bluesens tilstedeværelse man blir grepet av. Publikum ble etterhvert med på stemningen og det ble en svært hørverdig åpningskonsert.

Skrevet av Helge Førde

 
Foto: John Arvid Johnsen

Foto: John Arvid Johnsen

Snorre Kirk – Lokal Scene

Snorre Kirk har over flere år møysommelig etablert sin egen sekstett i Dannmark og Sverige. Dette var forøvrig første gang de spilte i Norge og det var fullt i det fine lokalet. De spiller musikk med røtter i amerikansk jazz på 50-60 tallet og har virkelig studert sine forbilder. Han skriver all musikken selv og komposisjonene er ofte stemningsfulle og elegant instrumentert. Selv om man aner tilstedeværelsen av både Charles Mingus, Adderley-brødrene og Ellington, er det spennende at bandet faktisk klarer å skape sin egen sound. Først og fremst gjennom et fantastisk samspill, men også med fine, kreative og groovy soloer. Kirk spiller trommesett med en fantastisk teknikk og med den intensjonen at man skal kompe og understøtte solistene. Det gjør han på en forbilledlig måte som kan minne om storheter som Philly Joe Jones og Max Roach. Trommesettet var dessuten utrolig fint avstemt og sjelden i jazz-sammenheng hører man en så utrolig dynamikk. Først på siste nummer tok han en trommesolo og hvilken solo - velkommen tilbake!

Skrevet av Helge Førde

 
Foto: Arne Hauge

Foto: Arne Hauge

Kristin Asbjørnsen – Dokkhuset

Kristin Asbjørnsen hadde denne gangen med seg sin faste gitarist Olav Torget, kora-virtuosen Suntou Susso og lydprofessor Asle Karlstad. Alle gjorde de en fantastisk jobb i et

svært krevende format. Kristin har en tilstedeværelse på scenen som er unik. Hun leker med stemmen og varierer og utvikler. Har et enormt omfang og med mange forskjellige klangvalører. Her er både skjønnsang og skrik, noe som gjør det veldig spennende å høre på. Vi fikk høre mest fra hennes siste utgivelse «Traces Of You» men også noen fine negro spiritals-varianter. Spesielt rørende var den fine hyllesten til den fantastiske kora spilleren Solo Cissokho (forøvrig en slektning av Susso) som nylig gikk bort bare 56 år gammel.

Det meste av musikken har hun skrevet selv og både melodisk og tekstmessig er den både direkte og enkel i form og uttrykk. Noe man gjenkjenner fra afrikansk musikk.

Det var pakkende fullt på Dokkhuset og publikum var med fra første tone.

Skrevet av Helge Førde

 
Foto: John Arvid Johnsen

Foto: John Arvid Johnsen

Strobes – Tyven

Strobes bød på ett sett med svært intrikat, fengende og groovy musikk, toppet med brilliant musisering og samspill. Det var interessant å oppleve bandets evne til å bevege seg mellom åpne lydlandskap og svært tett arrangerte låtstrukturer. Det er åpenbart at dette er tre musikere med felles forståelse for komplisert rytmikk, og evner å leke seg med både rytmiske forskyvninger og melodisk svært avanserte unisonlinjer. De spiller ultratight, de har øvd masse og det høres! Det var ved flere anledninger tilløp til headbanging på første rad, og det var et svært fornøyd publikum som forlot Tyven og spaserte videre til Jam-session på Dokkhuset denne kvelden.

Skrevet av Tore T. Sandbakken