Trondheim Kommunale Kulturskoles Storband på Jazzfest Ung. Foto: John Arvid Johnsen

Trondheim Kommunale Kulturskoles Storband på Jazzfest Ung. Foto: John Arvid Johnsen

Jazzfest ung - kultursenteret isak

 
Hot Club de Norvege (juli 2018)_samarbeid.jpg

hot club de norvége - palmehaven, britannia

Hot Club De Norvege feirer 40-årsjubileum dette året, så det passet fint å invitere de til Trondheim Jazzfestival. I samarbeid med nye Britannia Hotell spilte de til Afternoon Tea i nyrestaurerte Palmehaven. Det var stor etterspørsel etter billetter, men om publikum kom for å lytte til musikken eller sjekke ut det nyåpnede hotellet er jeg litt usikker på. Ensemblet var plassert i kortenden av lokalet, som gjorde at ikke alle fikk se og høre like godt, men teen og konditorkakene smakte i hvert fall utmerket.

Hot Club De Norvege har en helt egen sound og de er alltid en fornøyelse å lytte til. Repertoaret består for det meste av standar Django Reinhardt-låter men er ofte krydret med mye annet stoff, bl.a. noen Griegkomposisjoner! Det ble levert virtuost samspill og spennende improvisasjoner. Etterhvert våknet publikum til og det ble applaudert til soloene. Det var forresten en fornøyelse å høre Finn Hauge på fiolin og munnspill presentere de gamle evergreens-låtene. Han spiller de på en nydelig delikat og naturlig måte. Sologitarist Jon Larsen hadde som vanlig enorm drive og kreativitet i sitt spill. Den nye gitaristen Gildas Le Pape, leverte også strålende komp og improvisasjoner. Litt artig å tenke på at han er tidligere gitarist i Satyrikon! Vikarbassist Runar Stoveland leverte også varene.

Det ble faktisk en riktig så hyggelig Afternoon Tea på Palmehaven med nydelig strengejazz en lørdags ettermiddag.

Skrevet av Helge Førde

 
Håvard Stubø Quartet på Scandic Nidelven. Foto: Arne Hauge

Håvard Stubø Quartet på Scandic Nidelven. Foto: Arne Hauge

Håvard stubø quartet - scandic nidelven

Først ut var Håvard Stubø med sin utmerkede kvartett bestående av Håkon Mjåset Johansen (trommer), Knut Riisnæs (tenorsaksofon) og Torbjörn Zetterberg (bass). Musikanter fra forskjellige land og generasjoner som passer framifrå sammen i et repertoar stort sett skrevet av Stubø og Zetterberg.

Stubø spiller på sin fars gamle gitar. Thorgeir var landets ledende gitarist i forlengelsen av bebopsjangeren. Bare 42 år gammel forlot han tida på grunn av kreft, men han satt betydelige spor etter seg og Håvard har altså fulgt i sin fars fortspor – med hans gitar.

Dagens Stubø er en usedvanlig utadvendt og morsom kar som kommuniserer på et herlig vis med publikum. Svært mange i jazzverdenen har mye å lære av han på det området. Han har gjort sin hjemby Narviks valgspråk, nemlig raus, nytenkende og stolt, til sitt og slik låter da også musikken hans som også stilmessig følger i farens fotspor.

Uten at jeg vet det helt sikkert, regner jeg med at Riisnæs også spilte med faren og det er så flott å kunne slå fast at denne beskjedne tenorgiganten spiller bedre enn noen gang sammen med disse ungkalvene. Dette er et band som åpenbart har jobba mye sammen og som låter som akkurat det – et BAND. Både Mjåset Johansen og Stubø har gått på jazzlinja og innleda denne dagens feiring av sin tidligere studieplass på best mulig vis.

Skrevet av Tor Hammerø

 
Matrjosjka på Bar Passiar, Doklkhuset. Foto: Arne Hauge

Matrjosjka på Bar Passiar, Doklkhuset. Foto: Arne Hauge

matrjosjka - bar passiar, dokkhuset

 
Erlend Skomsvoll og Siril Malmedag Hauge på NTNU Jazzlinjas festkonsert på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

Erlend Skomsvoll og Siril Malmedag Hauge på NTNU Jazzlinjas festkonsert på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

Vigleik Storaas, Christian Jaksjø, Siv Øyunn Kjenstad og Per Mathisen på NTNU Jazzlinjas festkonsert på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

Vigleik Storaas, Christian Jaksjø, Siv Øyunn Kjenstad og Per Mathisen på NTNU Jazzlinjas festkonsert på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

NTNU JazzEnsemble under ledelse av ERlend Skomsvoll på NTNU Jazzlinjas festkonsert på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

NTNU JazzEnsemble under ledelse av ERlend Skomsvoll på NTNU Jazzlinjas festkonsert på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

Tord Gustavsen og Siri Gjære på NTNU Jazzlinjas festkonsert på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

Tord Gustavsen og Siri Gjære på NTNU Jazzlinjas festkonsert på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

Trond Kopperud og Bjørn Klakegg på NTNU Jazzlinjas festkonsert på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

Trond Kopperud og Bjørn Klakegg på NTNU Jazzlinjas festkonsert på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

En rekke nåværende og tidligere studenter på NTNU Jazzlinjas festkonsert på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

En rekke nåværende og tidligere studenter på NTNU Jazzlinjas festkonsert på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

ntnu jazzlinjas jubileumskonsert - dokkhuset

Jubileumskonserten i forbindelse med jazzlinjas 40 års jubileum var en en slags gjennomgang av hva og hvordan det hadde skjedd at dette unikumet av en utdanningsinstitusjon hadde oppstått og vokst seg stor og betydningsfull.

Først fikk den danske altsaksofonisten Mette Rasmussen, som har slått seg ned i Trondheim etter at hun var ferdig med studiene, NTNUs første jazzpris til stor og fortjent åtgaum.

Morsomt og informativt leda av John Pål Inderberg og Marianne Meløy fikk vi møte alle fra jazzlinjas byråkratiske «far», tidligere statssekretær Halvdan Skard, til dagens ledelse med Erling Aksdal og sjølsagt masse musikanter – tidligere og nåværende studenter.

Siril Malmedal Hauge og Erlend Skomsvold på duo, Siri Gjære og Tord Gustavsen på duo igjen for første gang siden 2002, Vigleik Storaas, Christian Jaksjø, Tor Yttredal, Siv Øyunn Kjenstad og Per Mathisen sammen, Bjørn Klakegg og Trond Kopperud og noen av de 400 studentene som har gått på jazzlinja opp gjennom åra i en vokalversjon av ei Lennie Tristano-låt som aldri kommer til å bli gjentatt!

Skrevet av Tor Hammerø

 
Trond Wiger med band i Verkstedhallen. Foto: John Arvid Johnsen

Trond Wiger med band i Verkstedhallen. Foto: John Arvid Johnsen

trond Wiger - verkstedhallen

Verkstedhallen fyltes sakte men sikkert opp lørdagskvelden. Det var spenning i lufta. Trondheim Jazzfestival hadde for første gang bestilt et bestillingsverk fra en rapper! Musikerne Truls Lorentzen – gitar, Erlend Smalås - bass, Kyrre Laastad – trommer, entret scenen og det ble lagt en dyp bassdrone... stemmen til rapperen Trond Wiger kom plutselig fra baksiden av scenen og dermed var vi i gang. Etterhvert fikk groovene mere kompleksitet. Det ble sjelden brukt mere enn to-tre akkorder bak tekstene, men det er mer enn nok når det gjøres så stemningsfullt og oppfinnsomt som hos disse dyktige musikerne. Plutselig ble Wiger bare akkompagnert av en fløyte og en klarinett, men det funket. Trommeslager Kyrre Laastad styrte en del elektronikk som ga utrolig fin variasjon. Det ble litt mere komplisert når de guffet på med fullt trommesett, heavy kontrabass og fuzzgitar. Da druknet teksten fort, men da ble også effekten større når de tok intensiteten ned.

Jeg ble imponert over måten og konsentrasjonen Wigert formidlet tekstene på. Han rappet nesten en time med svært mye tekst uten en eneste huskelapp. Da blir det også troverdig. Tekstene er gjennomarbeidet og jeg vil si nesten som dikt. De er på trøndersk og han rapper med kraft, god diksjon og rytmisk snert. Det var umulig å få med seg alle ord ved første gjennomhøring men jeg forstår nok til at dette er tekster som er underfundige, personlige, litt ironiske men først og fremst poetiske. Her er noen titler; «Dåpen», «Pust», «Villspor», «Ta føttene fatt» og «Baren».

De avsluttet bestillingsverket på en overraskende men stilig måte rett og slett ved å avspille et playback av seg selv mens de rolig satt seg ned på scenen og lyttet.

Kjemperespons fra et entusiastisk publikum og de måtte spille ekstranummer!

Det var forresten super lyd og lys under hele konserten av henholdsvis av Håkon Dalen og Ingrid Skanke Høsøien.

Skrevet av Helge Førde

 
GURLS på Samfundet. Foto: Bilge Öner

GURLS på Samfundet. Foto: Bilge Öner

gurls - samfundet

Deretter gikk ferden til legendariske Studentersamfundet der jeg må innrømme å ha lagt igjen ei krone eller to og noen hjerneceller i studietida for noen få år siden…..Den eneste som mangla var Ole vakt, den ikoniske dørvakta i hine gårde dage, men sønnen hans var visstnok på plass. Ellers så var huset akkurat som før og bedre start på festkvelden enn en solid time med Hanna Paulsberg, Rohey Tallah og Ellen Andrea Wang – Gurls – er ikke mulig å ønske seg.

Gurls, som egentlig var ment som et hobbyprosjekt, har blitt et av de tøffeste og meste originale småbandene i norsk og europeisk jazz, pop, soul, funk – jeg vet ikke hva og egentlig så bryr jeg meg ikke heller. Paulsberg skriver de hippeste låtene og tekstene, Tallah synger så funky og tøft at man skulle tro at The Bronx og ikke Linderud i Oslo var utgangspunktet og Wang spiller så hipt og groovy at Gurls har alt i seg for å legge resten av verden for sine føtter.

Når så festen blei avslutta med at en armada av jenter kom og forsterka Gurls, så var det ikke så mye mer å ønske seg fra den kanten. Herlig – topp stemning!

Skrevet av Tor Hammerø

 
African Pepperbirds på Samfundet. Foto: Bilge Öner

African Pepperbirds på Samfundet. Foto: Bilge Öner

african pepperbirds - samfundet

 
Ola Kvernberg & Steinar Raknes på Samfundet. Foto: Bilge Öner

Ola Kvernberg & Steinar Raknes på Samfundet. Foto: Bilge Öner

ola kvernberg & steinar raknes - samfundet

Det høres jeg nesten ut som en majestetsfornærmelse når vi hadde med den ypperlige duoen Ola Kvernberg og Steinar Raknes – forsterka med Hanna Paulsberg ei lita stund også – å gjøre. Det lille jeg fikk med meg var uansett tilstrekkelig til å slå fast at Romsdalens store sønner leverte akkurat på det skyhøye nivået vi har blitt med fra dem i et repertoar som henta fra begges skatter.

Skrevet av Tor Hammerø

 
Maria Kannegaard Trio på Samfundet. Foto: Bilge Öner

Maria Kannegaard Trio på Samfundet. Foto: Bilge Öner

maria kannegaard trio - samfundet

Siste stopp var et møte med en artist, en pianist, en komponist, en bandleder og et stort menneske: Maria Kannegaard. Det er ingen hemmelighet at hun har slitt med helsa de seineste åra og dette var den første gangen hun spilte konsert på seks år.

Vi er mange som har håpet at denne dagen skulle komme – at Maria var i stand til å spille for oss igjen, at helsa hennes skulle tillate det. Denne høyst spesielle dagen var det altså klart for i går og hvilken opplevelse vi heldige fikk være med på.

I godt og vel en og en halv time tok hun og hennes beste musikalske venner, Thomas Strønen på trommer og Ole Morten Vågan på bass, oss med på ei rundreise i Kannegaards inderlige, vakre, melodiske, skakke, varme og uhyre personlige univers.

Det er mulig å få assosiasjoner til Keith Jarretts 70-talls komposisjoner og estetikk, men for Guds skyld: Maria Kannegaard likner kun på seg sjøl. Reisefølget Strønen og Vågan kunne ikke bli bedre og mer empatisk og når så Tor Breivik danderte lyden slik bare han kan, så var et av de sterkeste emosjonelle møtene når det gjelder musikk for min del et faktum.

Maria Kannegaard – velkommen tilbake og tusen takk for deg og musikken din. Vi trenger deg!!!

Skrevet av Tor Hammerø

 
Bendik Giske på Samfundet. Foto: Bilge Öner

Bendik Giske på Samfundet. Foto: Bilge Öner

bendik giske - samfundet

 
S. Møller Storband: Beats & Big Band på Samfundet.

S. Møller Storband: Beats & Big Band på Samfundet.

S. møller storband: beats & big band - samfundet

 
Jam med Knut Riisnæs i Bar Passiar, Dokkhuset. Foto: John Arvid Johnsen

Jam med Knut Riisnæs i Bar Passiar, Dokkhuset. Foto: John Arvid Johnsen

jam med knut riisnæs - bar passiar, dokkhuset

Mange publikummere benyttet sjansen til å stikke innom Bar Passiar på Dokkhuset rundt midnatt lørdagskveld. Det var lun og fin jamstemning og selveste tenorsaks-legenden Knut Riisnæs var jamvert. Flere tidligere og nåværende jazzstudenter men også noen veteraner, benyttet sjansen til å lytte og spille sammen med Riisnæs. Selv om han er 74 år er han fremdeles aktiv. Han har en fantastisk tone i hornet og spiller fremdeles med en kreativitet og formidlingsglede man må bortimot være stein død for ikke å bli påvirket av.

Jammen varte langt inn i natten.....

Skrevet av Helge Førde