I LIKE TO SLEEP på Bar Passiar, Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

I LIKE TO SLEEP på Bar Passiar, Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

i like to sleep - bar passiar, dokkhuset

Det er utrolig flott å høre unge jazzmusikere som ikke er så opptatt av en spesiell sjanger, men som mixer sammen masse impulser fra alt til rock, punk, frijazz og fusion. Et slikt band er I LIKE TO SLEEP, vinnere av fjorårets Jazzintro og som har den litt utradisjonelle besetningen med Amund Storløkken Åse på Vibrafon, Nicolas Leirtrø på Barytongitar  og Øyvind Leite på trommer. En kan av og til få assosiasjoner til Motorpsycho når en hører dette bandet , bare at det er mye mer interresant improvisatorisk med I LIKE TO SLEEP. Vi gleder oss til å følge dette bandet videre i sin utvikling !

FOKUS med Christine Jensen på Cinemateket. Foto: John Arvid Johnsen

FOKUS med Christine Jensen på Cinemateket. Foto: John Arvid Johnsen

fokus: christine jensen

Det ble et hyggelig møte med saksofonisten og komponisten Christine Jensen fra Canada i Cinemateket fredag ettermiddag. Når hun ikke er på turne et sted i verden, f. eks. i Trondheim, er hun svært aktiv i jazz- og storbandmiljøet i Montreal. Der har hun forresten en like aktiv storesøster, Ingrid Jensen som spiller trompet og de har dessuten en bestefar fra Danmark!

Session startet og avsluttet med en fin jamsession med Amund Totland, gitar David Andersson, bass og Ilmari Heikinheimo, trommer. Hun startet selv med å spille piano men gikk over til altsaks i tenårene. Det var et sjokk, for hun syntes at det ble mye vanskeligere å få oversikt ikke minst harmonisk, på et blåseinstrument. Heldigvis hadde hun mange dyktige mentorer rundt seg i oppveksten og brenner derfor fremdeles for «mester-læring». Øvde mye «long notes» med sin søster for å få opp embouchuren og etterhvert begynte hun å komponere, gjerne med søsteren involvert.

Christine får ofte de gode ideene når hun spiller i mindre grupper. Deretter starter selve komponeringen og hun prøver å videreutvikle ideene i storbandet. En spennende men møysommelig prosess. Det har utviklet seg til at hun nå er en prisbelønnet komponist i storband-sammenheng. Hennes musikk blir spilt over hele verden og hun arbeider i perioder både i Paris og New York.

Hun oppfordret jazzstudentene som var tilstede å øve mye uten komp. Tråkle seg gjennom harmonimønstre gjerne med en metronom eller annen beat. Selv har hun den siste tiden øvd mye med drone. Altså en lav fast frekvens som man hele tiden må forholde seg til.

Hun skrøt av musikerne i Kjellerbandet og gledet seg til å få spille sin musikk sammen med dem

Skrevet av Helge Førde

 
Sondre Ferstad Ensemble på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

Sondre Ferstad Ensemble på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

sondre ferstad ensemble - dokkhuset

 
Natalie Sandtorv på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

Natalie Sandtorv på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

natalie sandtorv - dokkhuset

 
Trøen/Arnesen Kvartett på Scandic Nidelven. Foto: Arne Hauge

Trøen/Arnesen Kvartett på Scandic Nidelven. Foto: Arne Hauge

trøen/arnesen kvartett - scandic nidelven

 
Young Voices i Lobbyen, Verkstedhallen. Foto: John Arvid Johnsen

Young Voices i Lobbyen, Verkstedhallen. Foto: John Arvid Johnsen

young voices - lobbyen, verkstedhallen

Fire jenter og en gutt utgjør for tiden Young Voices, som sang for oss i Lobbyen på Verkstedhallen før konserten med Trondheim Voices. Lederen Marita Røstad fortalte at de ønsket å feire 40-årsjubileet for jazzlinja og hadde komponert noe helt nytt, men også valgt seg ut noen sanger som de mente kunne passe. Etter en litt nølende start sang de seg bedre. Det var artig å høre «Eg rodde meg utpå seiegrunnen» i et svært originalt arrangement. Håvar K. Brennhagen tok frem elgitaren og fikk de andre med seg i sin egen komposisjon, hvor han forøvrig også hadde skrevet en fin tekst. Til slutt i den korte konserten tok de det helt ut og med hjelp av elektronikk, kraftige rop og skrik, lagde de en lydkaskade som endte i et voldsomt crescendo. Den satt!

Skrevet av Helge Førde

 
Trondheim Voices i Verkstedhallen. Foto: John Arvid Johnsen

Trondheim Voices i Verkstedhallen. Foto: John Arvid Johnsen

trondheim voices - verkstedhallen

Det var et fint oppsett som møtte publikum i Verkstedhallen fredag ettermiddag. Publikum ble plassert i en sirkel og sangerne sto etterhvert i midten og beveget seg langsomt enten innover eller utover mot oss. Det var forstillingen «In Room & Rituals» som skulle fremføres der fri improvisasjon er en viktig ingrediens. Det ble forresten også sunget litt materiale fra komponister som Jon Balke, Ståle Storløkken og Christian Wallumrød.

Til forestillingen hadde lyddesigner Asle Karstad utviklet og designet effektkontrollen "Maccatrol" spesielt for ensemblet. Det er en liten trådløs boks som bæres på kroppen og som gjør at hver sanger kan bevege seg fritt i rommet og samtidig skape lydeffekter og sløyfer. Jeg tror også vi fikk servert lyden med sorround effekt. I det hele tatt var lydkvaliteten i superklasse.

Kostymene til Henrik Vibskov og lyssettingen av Ingrid Skanke Høsøien, var også en viktig del av forestillingen. Når plutselig lys, kostymer og lyd smeltet sammen kunne man ikke unngå å bli dratt ut av virkeligheten og inn i det abstrakte. Samklangen ga fantasien et spark i ræva så det holder, og jeg skal selvfølgelig ikke prøve på å skrive ned alt jeg så for meg i løpet av forestillingen! For de som lar seg rive med er dette utrolig spennende. Lydene og klangene sangerne improviserte frem var utrolig fasinerende. Samtidig som man hørte analoge stemmer, hørte man stemmer som var digitalt bearbeidet. Det ble ikke mindre spennende når Karstad sendte noen av disse sekvensene i reverb lenge etter at man hadde hørt originalen.

Hver sanger fikk utfolde seg med sine kvaliteter og ble dermed en del av det totale klangbildet. I løpet av forestillingen fikk alle en solo, enten helt alene eller med et klanglig eller rytmisk akkompagnement. Dette gjorde at det ble fin variasjon og spennende kontraster.

Jeg vet ikke om det var tilsiktet eller at det var en effekt at lyden til Karlstad sviktet (strømbrudd)? omtrent midt i forestillingen. Plutselig ble alt akustisk. Sangerne taklet det i hvert fall fint og for meg gjorde det at kontrasten mellom den analoge og digitale lyden ble enda sterkere.

Jeg vil gi honnør til kunstnerisk leder Sissel Vera Pettersen, alle sangerne i Trondheim Voices og deres samarbeidspartnere for en nydelig forestilling. Helhetsopplevelsen ga et gripende og tankevekkende etterspill i hver av oss som var tilstede.  

Skrevet av Helge Førde

 
Jazzfilosofisk kafe i Bakke kirke. Foto: Arne Hauge

Jazzfilosofisk kafe i Bakke kirke. Foto: Arne Hauge

jazzfilosofisk kafe - bakke kirke

 
Sylvie Courvoisier Trio på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

Sylvie Courvoisier Trio på Dokkhuset. Foto: Arne Hauge

sylvie courvoisier trio - dokkhuset

Den sveitsiskfødte, Brooklynbaserte pianisten, Sylvie Courvoisier, besøkte Jazzfest med sin trio på Dokkhuset fredag kveld, 10. mai. Trioen består videre av de godt modne amerikanerne Drew Gress på kontrabass og Kenny Wollesen på trommer.

Trioen spiller avantgardistisk jazz og Courvoisiers komposisjoner passer trioen som hånd i hanske. Musikken veksler mellom intrikate temaer, som hele trioen kan til fingerspissene, og eksperimentelle soli der Courvoisier drar inn elementer fra modernismen og samtidsmusikk og blander det med jazzens utvidete språk. Musikken er svært leken og åpen, gir stor plass til impulsivitet, samtidig som trioen uanstrengt følger musikkens gang. Noen ganger spilte bass og piano kontrapunktiske passasjer med Wollesen i fri dressur på trommer, andre ganger fulgte alle samme bevegelser i tema og improvisasjon. 

Jeg var så heldig å høre Wollesen på Tonic i New York i 2001 med Sex Mob (som for øvrig Jazzfest burde booke), og ble slått av det engasjerte og lekne trommespillet. Han var enda mer eksperimentell og nærmest litt vill på konserten på Dokkhuset, til glede for publikum, som det godt kunne vært flere av. Sylvie Courvoisier har jeg tidligere hørt på Moldejazz der hun spilte fri musikk med blant andre Lotte Anker, og viste en enorm oversikt, teft og teknikk på tangentene og inni flygelet. Drew Gress er et nytt bekjentskap, og hans lyriske og varme basspill tilførte trioen musikalsk balanse. Trioen var i det hele tatt enormt samspilt og utviste stor spilleglede, til tross for en solid jet-leg. For meg ble denne konserten høydepunktet på Jazzfest 2019!

Skrevet av Tor Haugerud

 
ADHD på Lokal Scene. Foto: John Arvid Johnsen

ADHD på Lokal Scene. Foto: John Arvid Johnsen

adhd - lokal scene

 
Tamara Obrovac TransAdriatic Quartet i Vår Frue kirke. Foto: Arne Hauge

Tamara Obrovac TransAdriatic Quartet i Vår Frue kirke. Foto: Arne Hauge

tamara obrovac transadriatic quartet - vår frue kirke

 
Karl Seglers WorldJazz i Vår Frue kirke. Foto: Arne Hauge

Karl Seglers WorldJazz i Vår Frue kirke. Foto: Arne Hauge

karl seglems worldjazz - vår frue kirke

 
Ole Børud på Byscenen. Foto: John Arvid Johnsen

Ole Børud på Byscenen. Foto: John Arvid Johnsen

ole børud - byscenen

Fullt på galleri og sal og fantastisk stemning fra første låt på Byscenen fredagskveld. Børud har et stort og entusiastisk publikum. Bandet er proff på scenen og programmet er godt planlagt og oppbygd. I det hele tatt det er internasjonalt klasse over gjennomføringen fra start til ekstranummer.
Kompet; Ruben Dalen, trommer, Frode Mangen, keyboards Markus Lillehaug Johnsen, gitar og Lars Erik Dale på bass fungerer godt og utfører en imponerende jobb, ikke minst rytmisk. De er godt samspilte og presisjonen er påfallende. Det krever denne musikkstilen. Her skal det ikke mye sleivspark til før det «lugger»! I tillegg gjør de tre sistnevnte en formidabel jobb under hele konserten som backgroundsangere.
De klinger praktfullt sammen og ikke minst skygger de elegant Børud rytmiske tekstfraseringer med supertette harmoniseringer, og det samtidig som de spiller sitt eget instrument – bare prøv selv! Den fantastiske konsentrasjonen og driven de utstråler gjør inntrykk!
Mot slutten av konserten tok de intensiteten litt ned og Børud fremførte med akustisk gitar en fin hyllest til sin kone – vakkert.
Til slutt blir man bare imponert av Ole Børud. Fantastisk låtskriver. Sanger og gitarist i verdensklasse. Improviserer frem lekende, melodiske gitarsoloer og sangprestasjonen hans er eksepsjonell. Han synger vanligvis høyt i tenorleiet og klarer på en uforklarlig måte å viske bort overgangen fra sitt vanlige sangleie til falsett. Noen ganger synger han så høyt i registeret at man kunne tro det kommer fra en sopran!

Forresten solid ensemblespill og soloer fra de tre dyktige blåserne som med fordel kunne fått litt mere plass i lydbildet.
Får du mulighet til å overvære en konsert med Ole Børud så for Guds skyld – gjør det!

Skrevet av Helge Førde

 
Foto: Thor Egil Leirtrø

Foto: Thor Egil Leirtrø

Christine jensen & kjellerbandet - dokkhuset

Det ble skikkelig svingende og trivelig storbandstemning på Dokkhuset lørdagskvelden. Kjellerbandet imponerte igjen med mye fint samspill. Dette må de ha jobbet mye med, for det er ikke bare lett materiale Christine Jensen har med seg i kofferten fra Montreal i Cananda. Der leder hun sitt eget storband men her fikk hun avløsning av den dyktige og inspirerende dirigenten Jan Ivar Kinn Ekroll. Dermed fikk hun for første gang være solist på sine egne komposisjoner. Christine har skrevet mye for storband og har vunnet mange internasjonale priser. Hun er en mester i å skape elegante melodiske linjer som harmoniseres svært delikat. Rytmisk er det ofte klart og tydelig. Dette materialet utvikler hun så videre i de forskjellig seksjonene i storbandet, gjerne med stor variasjon og dynamiske kontraster.

Det var rørende å høre hennes hyllest til sin mentor Jan Jarczyk som nylig hadde gått bort. Vilde Aakre Lie sang nydelig sammen med en tromboneseksjon som ble spisset med to flygelhorn. Det er dette Christine er så dyktig til å gjøre – finne utradisjonelle instrumentsammensetninger, doblinger og unisone linjer, gjerne med fine mute effekter på blåserne. I stedet for tett blokk-harmonisering som man ofte hører i storband, skriver hun mere åpne harmonier slik at det til tider låter nesten koral-aktig. Musikken er idiomatisk dvs at hun bruker instrumentene der de klinger best. Dette gjør at helheten blir svært velklingende og det blir forholdsvis lett å spille både for amatører og profesjonelle.

Selv spilte hun litt neddempede soloer på altsaks og sopransaks men det var også fine soloer fra storbandmusikerne. Jeg merket meg spesielt Ingrid Øygard Steinkopf, piano Jon Martin Heitmann Vinje, tenorsaks og Iver Cristopher Cardas på gitar. Ofte spøkes det med at en trommeslager kan ødelegge et helt storband alene. Her var motsatt. Trommeslager August Glannestrand gjorde en fantastisk jobb og ga sine medmusikanter et godt rytmisk grunnlag å spille på.

Et nesten fullsatt Dokkhuset koste seg gjennom hele konserten som Christine ledet på en avslappet og sympatisk måte.
Kanskje en ide` å invitere begge jazzsøstrene Jensen neste gang!

Skrevet av Helge Førde

Jam med Elisabeth Lid Trøen i Bar Passiar, Dokkhuset. Foto: Thor Egil Leirtrø

Jam med Elisabeth Lid Trøen i Bar Passiar, Dokkhuset. Foto: Thor Egil Leirtrø

jam m/ elisabeth lid trøen - bar passiar, dokkhuset