Trondheims store jazzhøvding Bjørn Alterhaug lar ikke alder spille for stor rolle, han drar heller veksler på den! Alterhaug har den egenskapen at han tiltrekker seg musikere i alle aldre, og får de til å blomstre i sitt musikalsk bed, som han vet å holde i god stand. 

Med sin store erfaring og kunnskap når det gjelder komposisjon/arrangering, samt treffende formidlingsevne, klarer han som en superinkubator å få frem den ene nye høytfungerende gruppen etter den andre. Yngste og ferskeste musiker i denne kvartetten er tenorsaksofonist Erlend Vangen Kongstorp, som har et solid grep om den moderne og stramt harmonibaserte mainstreamtradisonen, med sitt elegante, varme, og relativt lavmælte spill. Bergenske Vigleik Storaas, nå naturalisert trønder, er muligens Norges mest kreative jazzpianist når det kommer til ren improvisasjon, og som med sitt lekende klisjefrie spill, vil være en fryd for et hvert band å ha selskap av. Trommeslager Tom Olstad er en dreven nestor som spiller «ungt» og moderne med stor integritet, basert på utallige spillejobber med hele den norske jazzeliten gjennom mange tiår. 

Når det gjelder Bjørn Alterhaugs kunstneriske. portefølje så strekker den seg over lang tid og mange stilarter. Dog er det ikke stil det som aktualiserer et band eller en gruppe, men at det er skikkelig «bad music!». All musikk, gammel eller ny, hvis den kommer over et visst kvalitetsnivå, blir kontemporær! Den har noe å si oss! 

På Alterhaugs siste album «Blame it on my age» kan det virke som han tittlelmessig og antydningsvis, unnskylder seg og sitt spill pga. sin modne alder? Men ikke la dere lure. Vel å merke er treet noget gammelt, akkurat som hans noble Bøhmiske bass fra slutten av 1600-tallet. Men selv gamle trær spirer og får friske grønne blad hvert år - akkurat som Bjørn Alterhaug & Co på Antikvariatet lørdag ettermiddag.